Børge Brende på podiet i en tidligere utgave av Arendalsuka. Pressefoto, Arendalsuka.
Arendalsuka er ment som en politisk festival med et bredt og allsidig program. Men det var før, det. Nå er det i hovedsak et par, tre politisk korrekte temaer det handler om.
Den såkalte Arendalsuka arrangeres i august, og skal samle politisk engasjerte mennesker fra hele landet, og omfatte ulike sektorer, synspunkter og interesser. Slik beskriver Wikipedia arrangementet:
Arendalsuka er en norsk politisk festival som arrangeres i Arendal hver sommer. Arendalsuka ble etablert i 2012 med inspirasjon fra Almedalsuken i Sverige. Almedalsveckan fikk sin start da Olof Palme talte til folket fra et lasteplan i Almedalsparken i Visby før riksdagsvalget i 1968, skriver Wikipedia om arrangementet.
Dessverre ser det nå ut til at norsk politisk debatt i stor grad har kokt ned til et samstemt kor om klima, integrering og et par andre nokså spesielle temaer.
Uenigheten går stort sett ut på hvor drastisk det skal gås til verks for å nå de målene alle likevel er enige om.
Reelle opponenter og reell debatt om premissene omkring for eksempel klimasaken, er så godt som fraværende.
Tankegangen synes å være: Hva skal vi vel med uenighet om dette, når den eneste sannhet for lengst er avklart?
Det er en demokratisk og intellektuell falitt. Hvor er de grunnleggende kritiske røstene? Hvor er det blitt av en kritisk presse?
Et blikk på programmet for festivalen sier det meste. Det gir et illevarslende signal om hva norsk politikk kommer til å handle om i tiden fremover.
Allerede første dag, mandag 15.8, er det 26 (!) innslag (foredrag/debatter) knyttet til grønn omstilling, bærekraft, fornybar energi, utslipp, CO2-fangst osv.
Samme dag kan man også hygge seg med åtte innslag om inkludering, mangfold, dialog osv.
Påfallende nok er kun et par-tre innslag på denne åpningsdagen knyttet til krigen i Ukraina, og tilhørende spørsmål om forsvar og samfunnsmessig beredskap i den forbindelse osv. Det kommer i skyggen av virkelig viktige saker som:
«Sykkelturen 2022 – felles innsats for en bærekraftig fremtid».
Det er også verdt å nevne andre godbiter fra dag 1, som:
«Hvordan kan norsk vareproduksjon bidra til å løse klimautfordringene?»
Spørsmålet er ikke om det finnes klimautfordringer, og om Norge skal gjøre noe. Temaet som går igjen i innslagene, er hvordan alle mulige slags grupper og aktører kan bidra for å nå et allerede fastspikret mål.
Et annet tema er også illustrerende for denne ensrettingen, der fastslåtte premisser ligger til grunn for det som må kalles en ren tulledebatt:
«Hva trenger industrien for å kutte utslipp innen 2030?»
Det eneste spørsmålet som trenger å debatteres på Arendalsuka, er altså hvordan man skal kutte utslipp.
Lider man seg gjennom programmet for de kommende dagene, til og med fredag 19.8, blir det bare mer av det samme.
Tirsdagen innledes med perler som:
«Næringslivets klimaledere: Hva gjør næringslivet for å bli mer bærekraftig?».
«Grønt arbeidsliv, felles ansvar».
Det er nesten ubegripelig at noen gidder å bruke en fin sommerdag i vakre Arendal til å høre på dette.
Slik fortsetter det hele festivaluken. Riktignok er det også innslag om pensjonister, helse, rus, ungdom, utdanning, kunst, mental helse og andre, faktisk viktige emner. Eksempelvis er kreftsaken tydelig representert.
Men klima, bærekraft, mangfold, grønn energi, inkludering og norsk, global giverinnsats preger programmet. Norge skal bidra, og gi så det svir.
Arrangementet byr på velkjent materie for alle som har fulgt med store, norske medier det seneste året. Her venter rett og slett en uke med politisk korrekt lapskaus av visvas og floskler.
Er man ikke en del av dette spillet, som politiker, msm-journalist, PR-rådgiver, aktivist eller har mer eller mindre lyssky profittmotiver knyttet til såkalt grønt skifte, er det antagelig et godt tips å holde seg langt unna Arendal (og de store nyhetsmediene) i perioden 15.-19. august.
Det er nok best for ens egen mentale helse.
Kjøp gode bøker fra Document forlag!
Endelig! Nå er den her, bestill i dag:
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!
Bestill også denne nyheten:
Har du lest denne ennå?
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!
Vi setter stor pris på et bidrag til vårt arbeid, bruk Vipps eller konto:
