FN har på kort tid fått en mer formativ rolle i internasjonal politikk. Miljøpolitikken synes å danne et mønster: Man har fått gjennomslag for gjennomgripende planer på ett område. Det har overføringsverdi på andre. Ett av dem er Israel. Nå skal rettferdigheten realiseres. Ikke bare prat.
EU spiller på lag med FN, og vedtok i 2019 at varer produsert på Vestbredden av israelske produsenter må merkes særlig. Man forstår at de ikke skal kjøpes av utlandet. Det er det samme som å innføre embargo. Norge slutter seg nå til.
Utenriksdepartementet viser til EU-domstolens avgjørelse fra november 2019 der det slås fast at israelske produkter fra okkuperte områder må merkes særskilt slik at forbrukerne ikke blir villedet.
Norge har vært bundet av dette gjennom EØS-avtalen, men det har likevel tatt nesten tre år før kravet om merking av bosetterprodukter ble tatt inn i den norske matinformasjonsforskriften.
Kolliderer
Definisjonen på hva som er Israel kolliderer med utviklingen i regionen de siste tyve-tredve år. Jordan har inngått fredsavtale med Israel og grensen går ved Jordanelva. Golan vil aldri bli tilbakelevert til Syria og Trump tok konsekvensen av det og anerkjente Golan som del av Israel. Alle som har vært på Golan vet at det ville være selvmord å tilbakelevere Golan. Det finnes også folkerettslig grunnlag for at et territorium tilfaller den andre part når det er brukt som oppmarsjområde for angrepskrig.
I tråd med resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd og vurderinger fra Den internasjonale domstolen i Haag, er Norges holdning at «Israel» og «israelsk territorium» omfatter territoriet som var underlagt israelsk kontroll før 4. juni 1967, heter det videre.
Denne territorielle avgrensningen av staten Israel er også lagt til grunn for forståelsen av det geografiske anvendelsesområdet for Eftas frihandelsavtale med Israel.
Å reversere Israels grenser til 1967 er som å ville reversere historien. Det er ikke mulig. De som later som har en destruktiv hensikt.
Anniken Huitfeldt insisterer på at man ikke ønsker å ramme Israel. Hun bruker et moralsk argument. Hvilket annet land er det man bruker denne logikken mot? Bomull produsert av uigurer i Kina?
– Norske forbrukere har rett til å vite om et næringsmiddel som selges i Norge, er produsert i Israel eller i et område okkupert av Israel, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i en epost sendt til NTB fredag kveld.
– Dette er på ingen måte snakk om en boikott av Israel. Vi mener at boikott er feil politikk. Norge har et godt forhold til Israel. Det skal vi fortsatt ha, understreker hun.
Huitfeldt skyver andre land foran seg. Vi følger bare opp det andre gjør.
Huitfeldt viser også til at mange EU-land, blant dem Danmark, Sverige og Finland, alt har innført tilsvarende krav om særskilt merking av produkter fra bosetninger.
NTBs artikkel er signert Nils-Inge Kruhaug som i årtier har ført et korstog mot Israel med konvensjoner som våpen. Men FN er selvsagt ikke noe objektivt forum. Det er en politisk møteplass der interesser krysser hverandre og det hestehandles.
Norske myndigheter forsøker fortsatt å gi inntrykk av at FN drives av edle hensikter, i likhet med dem selv. Den forestillingen er det stadig vanskeligere å opprettholde. FN er blitt radikalisert og Norge følger med på lasset sammen med EU:
Israel har siden 1967 etablert rundt 270 bosetninger og såkalte utposter på Vestbredden og drøyt 30 bosetninger på de syriske Golanhøydene.
Bosetningene huser i dag rundt 700.000 israelere, men er opprettet i strid med den fjerde Genèvekonvensjonensom i artikkel 49 slår fast at okkupantmakter ikke kan flytte deler av sin egen befolkning til områdene som okkuperes.
Kruhaug nevner selvsagt ikke right of return. Det var det kravet som Yasser Arafat ikke klarte å oppgi da han fikk servert en fredsplan av Ehud Barak. Dagens palestinere stiller seg også bak right of return. Alle jøder vet at det betyr slutten på Israel. Det vet også NTB, EU, FN og Huitfeldt, derfor tier de klokelig om det.
De nøyer seg med å senke Israel økonomisk. Foreløpig.
– Næringsmidler med opprinnelse i områder okkupert av Israel skal merkes med hvilket område produktet kommer fra, og at det kommer fra en israelsk bosetting dersom det er tilfelle. Det er særlig vin, olivenolje, frukt, grønnsaker og poteter som kommer fra de aktuelle områdene, heter det i en pressemelding fra UD.