Afrika står overfor en matvarekrise. Styreleder i Den afrikanske union Macky Sall gir krigen i Ukraina skylden. Som vanlig forklares alle problemer med Putin. Men virkeligheten er mer komplisert.

Da Sall, som også er president i Senegal,  møtte Putin i Sochi nylig, oppfordret han Vesten til å oppheve sanksjonene mot russisk korn og kunstgjødsel. Putin gliste fra øre til øre, skriver Aidan Hartley i The Spectator.

Putin grinned impishly, presumably because headlines crediting him with weaponising global food supplies inflate fears of his power.

Etter møtet snakket Sall med journalister og sa at han føler seg «veldig beroliget».

– Vladimir Putin framsto engasjert og klar over at krisen og sanksjonene skaper alvorlige problemer for svake økonomier, sa Sall. (NTB)

Vladimir Putin og  Macky Sall møttes i Sochi 3. juni. Foto: AP/ Mikhail Klimentyev/ Sputnik/ Kremlin Pool/ NTB

Men verden har nok mat, skriver Hartley. Riktignok importerer Afrika vanligvis mye hvete, matolje og kunstgjødsel fra Russland og Ukraina. Men selv om enkelte regioner er rammet av dårlig vær og vekstforhold, opplever land som Australia og Storbritannia høy produksjon i jordbruket. Global hveteproduksjon er ikke så mye mindre enn i et normalt år.

Det handler mer om distribusjon enn om produksjon. Det handler mer om afrikansk jordbruk enn en strategi basert på import.

Oxfam og Redd Barna lanserte en kampanje hvor de påsto at sult vil kreve et menneskeliv hvert 48. sekund i Etiopia, Kenya og Somalia. Men på forespørsel kunne ikke tallene underbygges, de var skaffet ved en datasimulering i Washington.

Aside from whether this is just a desktop famine, the important point is that Oxfam blames the drought on climate change and demands that ‘rich polluting nations must pay East Africa for its climate loss’.

Ah…klimaendringer, Vesten må betale! Dette har vi hørt før. Mange ganger.

Hartley bor nord i Kenya, og der har det vært veldig tørt i år. Men dette er ikke noe uvanlig fenomen. Omtrent hvert tiår rammes området av tørke. Alle blir tilsynelatende like overrasket hver gang.

Forholdene i Kenya er relativt sett ordnede, og nødhjelp kommer som regel fram til de trengende. Men situasjonen i andre afrikanske land er langt verre.

I Etiopia raser konflikten i Tigray, og det anslås at opp mot 500 000 sivile har mistet livet under opprøret de siste 16 månedene. Dette kan være opp mot 100 ganger så mange sammenlignet med sivile tap i Ukraina.

I Somalia har jihadistenes herjinger jaget tusenvis av bønder på flukt, noe som selvsagt påvirker matproduksjonen og gjør distribusjon av nødhjelp farlig eller umulig.

Mennesker dør fordi maten ikke kommer frem til krigssonene. Å forklare problemene med klimaendringer er å frita afrikanske terrorister og opprørere for ansvaret.

Det er mange dyktige bønder i Afrika, men de er underlagt ekstremt korrupte myndigheter som lever luksusliv finansiert av vestlige bistandsmidler.

Og når NGOer som Oxfam vil øke matproduksjonen i Øst-Afrika, fokuserer de ideologisk på feminisme og anti-kapitalisme, og ikke praktisk på total produksjon av mat.

Oxfam does at least urge East African leaders to invest more in local agriculture, but urges a ‘focus on smallholder and female farmers’ – perpetuating a Maoist myth that commercial farming is both evil and less productive.

Dette er en form for ny-kolonisme som har dødelige konsekvenser.

Svensk bistand: Penger øses ut til «skurkstater och diktaturer»

Sør-Sudan, hvor Hilde Frafjord Johnsen (KrF) kan stå som symbolet på Norges totalt mislykkede «fredspolitikk»,  er helt avhengig av matimport. Å hjelpe Afrika til å dyrke egen mat blir nedprioritert til fordel for globale forsyningskjeder.

Maina Mwangi er styreleder for Fertiplant East Africa, som produserer opp mot 15 prosent av Kenyas kunstgjødsel. Mwangi mener Afrika kan og bør klare seg selv.

– We make better quality than the garbage they import from Russia and China, sier Mwangi.

Men myndighetene foretrekker subsidierte, importerte forsyninger og ødelegger muligheten for et fungerende og effektivt marked for afrikanske leverandører. Bistand i et nøtteskall.

– It doesn’t make sense for us to supply the majority of farmers in Kenya. We can’t afford to, sier Mwangi.

Men Vesten har råd, og pumper enorme mengder penger inn i et gjennomkorrupt system. Slik sikrer man at Afrika aldri vil klare å stå på egne ben, mens champagnedrikkende godhetstyranner klapper hverandre på skuldrene og soler seg i glansen av hvor gode mennesker de er, mens de bruker utallige milliarder av penger som egentlig tilhører vestlige skattebetalerne.

Sultproblemene i Afrika er selvsagt forverret av krigen i Ukraina. Men hovedproblemet er korrupsjon og krig, videreført og forsterket av feilslått politikk fra Vestens side, med sitt typiske fokus på feminisme, klima, bistand og anti-kapitalisme.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!