To eksempler på et NRK som skal drive nyhetsformidling, men bruker tvangsskatten – ingen slipper unna – til den mest uhemmede propaganda.

Historien om BJP-talskvinne Nupur Sharma, som ble avskjediget pga. uttalelser om profeten og Aisha, er flere dager gammel, men NRK oppdaget den først i dag. Skal du varme opp en gammel historie, må du ha noe å tilføre. Men for NRK handler det ikke lenger om nyhetsformidling, snarere om: What’s in it for me?

En anledning til å svine til hinduene fordi de drister seg til å forsvare sitt land.

Vi omtalte historien her:

BJP-talskvinne sparket etter uttalelser om Profeten

Ifølge NRKs Ida Creed var det hun sa, så sjokkerende at byråene ikke ville gjengi det. Som om NRK ville gjengitt det hvis det var rapportert!

Sannheten er snarere at både byråene og NRK har adoptert den samme apologetiske holdningen til islam.

Hva kunne være så sjokkerende at byråene ikke ville gjengi det? Hva med sannheten?

Muhammed ba om Aishas hånd da hun var et barn, seks år. Ekteskapet ble «fullbyrdet» da hun var ni, fremdeles et barn. Det er grunnen til at ekteskapsalderen i Iran har vært ni år.

Det er nok å ta av når det gjelder Muhammeds forhold til kvinner. Alle som bryr seg, vet det.

At Sharmas uttalelser skulle være så grove at de ikke kunne gjengis, faller på en annen usannsynlighet: De ble uttalt i et tv-program. Hvilket vil si at millioner visste det og kunne spre det. Hvis byråene ikke vil gjenta det, er det fordi de driver aktiv sensur.

Og dét er hva statskanalen NRK gjør med alt som har med islam å gjøre.

Historien inneholder også en annen interessant detalj: Mediene forsøker å fremstille Sharma så negativt som mulig for å kunne sverte BJP. Sharma er BJP, må vi forstå. Hindunasjonalismen er farlig!

Men den som leter, finner:

Etter å ha beskrevet hvordan Sharma ble leder av ungdomspartiet til BJP på universitetet i Delhi, og hvordan hun ledet en gruppe som stormet et seminar ledet av en muslim og spyttet ham i ansiktet, kommer en interessant detalj: Læreren var en av aktivistene som angrep Indias nasjonalforsamling. Han var en terrorist. Sharma sier derfor: Jeg ville gjort det igjen.

She first joined the party’s youth wing while studying at the prestigious Delhi University, where she was elected student union president and became infamous for leading a mob of students to storm a seminar hosted by a Muslim academic in 2008.

Later that day she appeared on a television show to stridently defend her actions and those of a fellow student for spitting on the teacher — who had been charged and acquitted of a terror attack on India’s parliament.

“I am not going to apologise,” she said. “I’ll take a stand. The whole country should spit at him. Who invited him to the university to speak on terrorism?”

Tiltalt for hatprat

Sharma mistet ikke bare jobben. Også indisk politi har en avdeling for systemer med cyber-kriminalitet og spredning av hatefullt innhold på nettet.

«The police have registered an FIR against multiple individuals cutting across religions and will investigate their roles on various social media entities in promoting false information with an intention to create unrest in cyberspace having ramifications on the physical space, thereby compromising with the social fabric of the country,» Intelligence Fusion and Strategic Operations (IFSO) official told ANI.

Vi er kanskje kommet så langt at det å sitere historiske fakta blir betraktet som en hatforbrytelse?

Eksempel 2:

Tony Blinken fordømte ifølge NRK drapet på al-Jazeera-journalisten Shireen Abi Akleh på det kraftigste. Det lød som om han tok palestinernes parti når disse påstår at israelerne drepte henne med overlegg. Blinken kunne bare være så eksplisitt pga. diplomatisk kutyme.

Men så var studio sløv nok til å spille lydfilen av pressekonferansen, og der sa Blinken det stikk motsatte: Han ville ikke velge side. Han ville ikke konkludere fordi undersøkelsene ikke var ferdige. Alle forsto at det var et spark til palestinerne, som ikke vil dele kula som drepte Akleh med israelerne. De sistnevnte vil gjerne fastslå hvem som drepte henne og ta ansvaret hvis det var dem.

Men i stedet for å delta i en rettsteknisk undersøkelse, har palestinerne valgt propagandaens vei.

Vi er nå kommet så langt på Marienlyst at sannheten er uinteressant. En journalist ville f.eks. spurt: Hvilken interesse skulle israelerne ha av å drepe en kjent journalist fra al-Jazeera som i tillegg er amerikansk statsborger? Det måtte i så fall ha vært en rogue soldat, en som handlet på egen hånd. Hvis så er tilfelle, ville den israelske militærledelsen kastet ham under bussen. De har ingen interesse av å forsvare en soldat som opptrer stikk i strid med Israels interesser.

For NRK er ikke fakta interessante. Så hvorfor holder vi liv i statskanalen?