Afrikanske land bør få lov til å utnytte sine enorme gassressurser selv om behovet for å kutte utslippene av drivhusgasser er akutt, mener Irlands tidligere president og FNs tidligere klimautsending Mary Robinson.
Energibehovet i Afrika er så stort at landene der bør få bruke mye gass, mens de utviklede landene må slutte å bruke gass snarest mulig for å avverge en klimakollaps, sier Robinson i et intervju med The Guardian.
Afrika må få litt spillerom til å bekjempe energifattigdommen, mener hun:
She pointed to the 600 million people in Africa without access to electricity and the 900 million who use biomass or dirty oil cooking stoves, who could use gas as a less polluting alternative. “There has to be a certain leeway to tackle the energy poverty in Africa, and give Africa a faster capability to move,” she said.
Den tidligere klimautsendingen anerkjenner dermed fattige lands krav om å kunne slippe ut klimagasser for selv å bli mer velstående, som rettferdige:
“Africa is trying to get its voice out about its needs for just, equitable energy, and of course that implies some use of gas as a just transition,” she told the Guardian in an interview.
Den samme tankegangen ventes å bli fremmet for fullt under neste klimatoppmøte i Egypt til høsten:
African leaders will bring forward similar arguments ahead of Cop27 in Sharm el-Sheikh in November, which is certain to make the issue a flashpoint at the UN climate summit that is seen as a chance for African countries to gain global attention for their vulnerability to the climate crisis, and their economic potential.
Klimabevegelsen er splittet i synet på saken, og en annen strømning tar til orde for at Afrika må løse sine energiproblemer ved å satse direkte på fornybare energikilder istedenfor å bruke fossile energikilder i en tenkt overgangsperiode. Andre hevder at Afrika umulig kan bli rikt uten bruk av fossil energi.
Noen ser for seg at afrikansk gass vil bli brukt andre steder, ikke minst i lys av Ukraina-krigen, som har fått blant andre Italia til å inngå langsiktige avtaler om økt gassimport fra Afrika.
With gas prices high and likely to remain so, and with most of Africa’s potential reserves owned or licensed by foreign companies, it would be difficult to keep African gas on the continent, rather than sold to the highest bidder.
De som er skeptiske til økt bruk av fossil energi i Afrika, hevder at det ville være «karbonbombe» som ubønnhørlig vil føre verden inn i en klimakatastrofe. Robinson er også klimaapokalyptiker, men har ikke desto mindre ombestemt seg i akkurat dette spørsmålet:
Urging Africa to drill for gas marks a change of heart for Robinson, who before last year’s Cop26 summit heavily criticised the UK government for its involvement in financing a new gasfield in Mozambique. She also called the UK’s tax breaks for North Sea oil and gas “a form of madness”.
Robinson, the former president of Ireland and an influential figure in global climate diplomacy, acknowledged she had been very reluctant to encourage fresh exploitation of gas, but Africa’s energy poverty was so great that the transition to gas was needed.
Robinson erkjenner at det er et dilemma og at andre vil betrakte dette som farlig. At den kognitive dissonansen er skrikende, ser ikke ut til å streife henne.
Afrikas befolkning ventes å fordobles til 2,5 milliarder mennesker innen 2050.
Det amerikanske energidepartementet forventer en betydelig økning i verdens forbruk av fossile energkilder i samme tidsrom.
En rekke regjeringer og overnasjonale organer som FN og EU har ikke desto mindre visjoner om en verden med null nettoutslipp av klimagasser innen 2050.
Folk som har visjoner bør oppsøke lege, mente Helmut Schmidt, som var forbundskansler i Vest-Tyskland fra 1974 til 1982.
Det helsevesen finnes ikke i dag som har kapasitet til å behandle alle med klimavisjoner.
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!