LO-kongressen før pinse avdekket at det er noe alvorlig fatt med virkelighetsforståelsen. LO-lederens opptreden og mange vedtak på kongressen vitner om at LO er utmeldt av virkeligheten.
Det nære samspillet med Arbeiderpartiet er like gammelt som LO selv. Nå er det mye som skurrer. LO-leder Peggy Hessen Følsvik tok i sin åpningstale til orde for at landet bør få ny regjering, slik at også SV blir med. For Jonas Gahr Støre, som satt fremst på gjestebenken, måtte det føles som en fornærmelse at LO ønsker en annen regjering enn den han selv leder.
Gahr Støre var på forhånd gjort kjent med utspillet, men dét var ikke Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. SV-leder Audun Lysbakken var derimot informert i forveien. Det sier alt om hvordan LO ikke lenger begriper den politiske situasjon. Sp, som er en av forutsetningene for at Ap er i regjering, er det ikke så farlig med. SV, derimot!
I en tid hvor Russland har overfalt et naboland tar LO til orde for å slippe SV inn i regjeringskontorene. Mens Sverige og Finland skremmes inn i NATO, ønsker LO at anti-NATO-partiet SV skal få innflytelse på sikkerhetspolitikken. LO vedtok også at Norge bør slutte seg til et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Det har ikke noe NATO-land gjort, men det forteller at LO er for ensidig nedrustning hvor NATO-land ofrer kjernevåpen, mens røverstater beholder sine.
LO-kongressen lot være å ta tak i det som plager medlemmene mest – prisen på strøm og bensin. LOs høyeste organ avviste å gjeninnføre folkevalgt kontroll over landets strømforsyning. En gruppe fagorganiserte som kaller seg Industriaksjonen arbeidet for å stanse strømeksport i tider med lav fyllingsgrad i magasinene, men nådde ikke frem – heller ikke med å bryte tilknytningen til EUs energibyrå Acer. LO står uten troverdig oppskrift på hvordan Norge kan gjeninnføre en ordning som sikrer medlemmenes velferd og industriens overlevelsesevne.
LO-kongressen er ikke bekymret over at medlemmene må betale 30 kroner literen for bensin. Kongressen vedtok uttalelser om løst og fast, men ikke mot at medlemmene blir flådd på bensinstasjonene. Landets største fagorganisasjon er likegyldig til at staten utbytter folket.
Forbund som organiserer ansatte i offentlig sektor, slik som Fagforbundet og Norsk Tjenestemannslag, fikk LO-kongressen med på å ta de første skritt mot nedlegging av olje- og gassnæringen ved å vedta at «deler av ressursene på norsk sokkel skal ligge urørt». De som ønsker umiddelbar avvikling av oljenæringen, nådde ikke frem denne gangen, men LO er på glid. 200.000 arbeidere i olje- og oljerelatert næringsliv kan ikke ta det for gitt at LO står på deres side.
Oljemotstanderne i LO gir ingen forklaring på hvorfor det gagner det globale klima at kjøpere av norsk olje bytter til andre leverandører. Fagforbund i offentlig sektor later heller ikke til å være bekymret over at medlemslistene blir halvert i lengde hvis oljenæringen avvikles. Det er nemlig oljepenger som finansierer de siste tiårenes kolossale økning av antallet offentlig ansatte.
LO er på vikende front. Bare annenhver arbeidstaker er fagorganisert, og under halvdelen i LO. For 60 år siden, i sosialdemokratiets glansdager, var annenhver lønnstaker med i LO. Nå er andelen 23 prosent. LO nærmer seg 1 million medlemmer, men bortimot 400.000 av dem er pensjonister. Ifølge bladet LO-Aktuelt har LO-forbundene 10.000 færre yrkesaktive enn i 1986.
I offentlig sektor er 80 prosent av de ansatte organisert, men i privat næringsliv bare 38 prosent. Det er i privat sektor at sysselsettingen øker mest, men uten at det merkes på medlemslistene i LO. Dét er ikke så rart når nye medlemmer i LO vet at en del av kontingentpengene går til å sponse venstreorienterte partier. Som bonus får medlemmene også en LO-forpliktelse til å støtte utslettelse av staten Israel, arbeide for ensidig vestlig nedrustning og en energipolitikk som gjør stadig flere medlemmer avhengige av NAV for å få betalt strømregningen.
Det er i grunnen ikke så rart at LO taper medlemskampen om landets lønnstakere.
