Sverige er klar til å kjempe med NATO mot Russland. Det meldte Sveriges statsminister Magdalena Andersson under en pressekonferanse lørdag.
I forkant av starten på den internasjonale, marine militærøvelsen Baltic Operations (Baltops) ble det i dag holdt en pressekonferanse om bord på det amerikanske amfibiekrigsskipet USS Kearsarge, som anløp Stockholm. På pressekonferansen deltok statsminister Magdalena Andersson, forsvarsminister Peter Hultqvist og øverstkommanderende Micael Bydén fra Sverige, samt general Mark Milley og ambassadør Erik D. Ramanathan fra USA.
Magdalena Andersson innledet med å understreke at båndene mellom USA og Sverige er dype og godt etablerte. Ambassadør Ramanathan la også vekt på de nære relasjonene mellom landene.
– Vennskapet og partnerskapet mellom USA og Sverige har aldri vært sterkere og det inkluderer forsvarssamarbeid, sa ambassadøren, som også formidlet en hilsen fra president Joe Biden.
«Et nytt jernteppe»
Under pressekonferansen ble det understreket at den endrede sikkerhetssituasjonen for Europa er den direkte årsaken til Sveriges beslutning om å søke om NATO-medlemskap. Forsvarsminister Peter Hultqvist var tydelig på at Sverige posisjonerer seg mot Russland, og han brukte et uvanlig hardt vokabular for konteksten for å beskrive den russiske ledelsen.
– Vi må innse at vi må leve med denne spenningen i mange, mange år. Russland har et brutalt lederskap. Det er ansvarlig for krigen i Ukraina, den første store krigen i Europa siden andre verdenskrig. Det er en endring i sikkerhetsbildet, og når vi ser det må vi også se uforutsigbarheten til den russiske ledelsen, sa Hultqvist og mente at Europa har gått inn i en ny tid.
– Vi må være forberedt på å leve med spenningen i mange år. Du kan kalle det en ny kald krig eller et nytt jernteppe, men vi må innse hva som skjer rundt oss og på grunn av det må europeiske demokratier holde sammen.
Svensk NATO-medlemskap «veldig problematisk for Russland»
General Milley understreket at Østersjøen er et strategisk svært viktig område for NATO, og han bekreftet også bekymringene som Russland har sagt de føler for å utvide NATOs territorium rundt Østersjøen.
– Hvis Finland og Sverige blir godkjente medlemmer av NATO, vil vi ha Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tyskland, Danmark, Norge, Sverige og Finland som medlemsland rundt Østersjøen. Russland vil ha St. Petersburg, deler av Russland og Kaliningrad. Så fra et russisk perspektiv vil det være veldig problematisk fra et militært perspektiv og det vil være veldig gunstig for NATO, sa general Milley.
Klar til å kjempe mot Russland
Sverige har en lang historie med nøytralitet. På direkte spørsmål fra amerikansk presse om svenskene er mentalt og fysisk forberedt på å kjempe mot Russland sammen med NATO, var Magdalena Andersson klar:
– Sverige ønsker å bidra til sikkerhet. Når Sverige og Finland blir medlemmer av NATO, ønsker vi å bidra til sikkerheten i vår region. Vi vet alle at NATO er en forsvarsallianse, vi vet at land som tilhører NATO ikke har blitt angrepet og det er hele hensikten. Men selvfølgelig er Sverige klare til å stå bak en slik solidaritet akkurat som vi er klare til å stå bak artikkel 5 når vi blir medlemmer, sa Magdalena Andersson.
Artikkel 5 sier at NATOs medlemsland erklærer at de har til hensikt å gripe inn militært for å beskytte hverandre ved angrep fra utenforstående stater.
Magdalena Andersson sa i sin tale at USAs militære tilstedeværelse i Stockholm er et uttrykk for nasjonens støtte til Sverige samtidig som det sender et klart politisk budskap til omverdenen. General Milley presiserte imidlertid at selv om USA «alltid støtter retten til små, demokratiske land til ikke å bli angrepet», vil full militær støtte fra USA først komme når en søknad om medlemskap er godkjent.
Dette er Baltops:
Baltops er en årlig marineøvelse. Årets utgave arrangeres 5.-16. juni i det sentrale og sørlige Østersjøen og i kystøvelsesområder i Tyskland, Sverige, Polen og de baltiske statene.
Totalt 16 nasjoner og NATO deltar i Baltops 22. Øvelsen omfatter luftvern, ubåtjakt, overflatekamp, minerydding, ubåtoperasjoner, luftlanding og landingsoperasjoner. Omtrent 40 skip, 70 fly og totalt 7.000 mennesker skal delta på årets øvelse.