Gjestad trafostasjon og høyspentledninger i Jessheim. Foto: Marius Helge Larsen / NTB.

Forsyningssikkerheten i det norske kraftsystemet er i øyeblikket så dårlig at det finnes en reell risiko for strømrasjonering til vinteren. Norge har mistet kontrollen over forsynings­sikkerheten, viser undersøkelser som fortjenstfullt er gjennomført av Nettavisen.

Både NVE, som har ansvaret for å forvalte Norges energiressurser, og Statnett, som forvalter det norske strømnettet, har begge på en diskré måte gjort oppmerksom på risikoen, opplyser Nettavisens journalist Magnus Blaker.

Statnett har hevet farenivået til gult i hele Sør-Norge. I praksis betyr det at det er opp til 20 prosent sjanse for strømrasjonering, noe som er mer sannsynlig enn at du skal gjette rett på et terningkast.

Nøyaktig hva strømrasjonering betyr, er hemmelig, men det betyr enten at strømmen forsvinner helt eller i perioder, eller «avskrekkende» høye priser for å gjøre det så dyrt å bruke strøm at man lar være.

NVE har minnet kraftselskapene på at de har ansvar for «å forvalte vannkraftressursene våre på en samfunnsmessig god måte», opplyste etatens toppsjef Kjetil Lund etter et møte med bransjen i forrige uke.

Kraftselskapene har derimot utnyttet energikrisen i Europa til å håve inn penger ved å eksportere masse strøm. Resultatet er nesten tomme vannmagasiner i Sør-Norge, samtidig som det er lite nedbør. Ikke desto mindre fortsetter eksporten, da det er prisene i det europeiske markedet som avgjør hvor strømmen havner.

Utenlandskablene skal i teorien kunne brukes til å importere strøm fra Europa til Norge ved behov. Men nå er Europas evne til å levere strøm truet.

Statnett legger skylden på Ukraina-krigen:

– Det er en risiko for at Europas evne til å eksportere kraft kan påvirkes dersom krigen og konflikten med Russland eskalerer ytterligere og det blir rasjonering på gass i Europa, skrev Statnett i en kort nyhetsmelding i forrige uke.

Ansvaret for at nordmenn får strøm i stikkontakten, er pulverisert:

Norsk strømproduksjon gjøres i praksis av en myriade av selskaper. Statkraft er den desidert største aktøren, mens Oslo-eide Hafslund Eco er nest største. Ingen av dem har ansvar for forsyningssikkerheten i Norge. Det ansvaret har Statnett, men de har ingen egen kraftproduksjon.

Kraftselskapene kan ikke garantere at nordmenn slipper strømrasjonering til vinteren, selv om de anser det som lite sannsynlig.

Men dette er utenfor nasjonal kontroll, konstaterer Blaker:

Det spesielle med dagens situasjon er at Norge har mistet kontroll på egen forsyningssikkerhet, og er avhengig av ting vi ikke kan kontrollere for å ha nok strøm.

Statnett vet mer enn de vil si, for hensynet til markedet veier tyngre enn til befolkningen:

Statnett opplyser at de har gjort beregninger som viser at det er så lite vann i magasinene, at det vil kreve «betydelig» strømimport for at Norge skal ha nok strøm frem til våren 2023, hvis «det blir lavere tilsig enn normalt det kommende halve året og en kald og tørr vinter».

Nettavisen har bedt om innsyn i disse beregningene, men Statnett avviser innsyn fordi de mener dette er markedssensitiv informasjon. Vi får derfor ikke vite hvor mye «betydelig» betyr. Eller hvor tørt det må være før det blir krise.

Samtidig er det ingenting norske myndigheter kan gjøre for å garantere strømforsyningen til norske borgere:

NVEs seksjonssjef for regulering, Ann Myhrer Østenby, fortalte torsdag til Nettavisen at det ikke er noe de kan gjøre for å gripe inn i eksporten, som har vært driveren bak de tomme magasinene.

– Vi har ingen virkemidler til å regulere eksporten. Den er regulert i bilaterale avtaler med landene vi handler med. En eventuell regulering av eksporten vil i så fall være en politisk avgjørelse.

Energiloven skal ifølge sin egen formålsparagraf

sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.

Status i øyeblikket er energipolitikken har skapt så høye strømpriser at både allmenne og private interesser er vanskjøttet – og alt annet enn hensyntatt. Samtidig er det altså utsikter til at situasjonen forverres.

Den politiske avgjørelsen som NVE etterlyser, er forlengst fattet av et stort flertall på Stortinget, stikk i strid med resultatet av to folkeavstemninger:

Norge er ikke lenger et selvstendig land, men i praksis en del av EU, der norske politikere gjør mindre for å ivareta sin egen befolknings interesser enn lederne for EU-stater gjør.

Stortinget avviklet kort sagt det norske demokratiet mens nordmennene sov. At energilandet Norge ikke lenger sikrer nordmenns energi­forsyning, er bare én side av den saken.

Kjøp billetter her!

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!