Ikke siden begynnelsen av 1990-tallet har økonomien forverret seg så raskt for Sveriges husholdninger som nå. Flere økonomer spår lavere vekst og fallende boligpriser. – Vi er i en situasjon vi ikke har vært i på ekstremt lenge, med høy inflasjon og stigende renter. Ser vi fremover forventer vi at dette vil svekke husholdningenes kjøpekraft og vi vil se økende arbeidsledighet neste år. Dette sier Handelsbankens sjeføkonom Christina Nyman, som spår «en slags resesjon» i 2023.

Det er minst 30 år siden den økonomiske situasjonen har forverret seg så raskt for svenske husholdninger som nå. Sterkt stigende priser på blant annet drivstoff og strøm det siste året har gravd dype hull i lommeboka til vanlige folk, mens lønningene ikke har steget i samme takt som inflasjonen. Kjøpekraften for Sveriges husholdninger er i ferd med å falle. Det statlige Konjunkturinstitutet spår at reallønna, altså lønn justert for inflasjon, vil falle med hele 4 prosent i år. Sist reallønna falt var i 1993, og da falt den bare med 2 prosent.

Sterkt økende priser på blant annet mat, elektrisitet og bensin legger størst press på personer som allerede hadde lav inntekt. Dette kan bli et problem for den sosialdemokratiske regjeringen frem mot Riksdagsvalet den 11. september 2022.

Samtidig sier opposisjonspartiet Moderaterna at de ønsker å investere 400 milliarder svenske kroner i kredittgarantier for nye kjernekraftverk i Sverige. Denne summen skal dekke kostnadene ved å bygge ti nye reaktorer i landet. – Dette er en historisk stor satsing på en historisk vanskelig sak som har lammet svensk politikk i lang tid, sier Moderaternas partileder Ulf Kristersson på en pressekonferanse. De nye reaktorene skal finansieres med 80 prosent lån og 20 prosent egenkapital.

I dagens stadig mer anstrengte økonomiske situasjon er det derimot et åpent spørsmål hvor mange penger den svenske staten har kapasitet til å investere.

Bestill den nye boken fra Document forlag:

Svenske imamer. Kjøp Islamismen i Sverige her!