Sauda Smelteverk. Foto: Vidar Solheim / Wikimedia Commons.

Opp mot 400.000 arbeidsplasser i Norge kan være i fare med vedvarende høye kraftpriser, viser en rapport som analyse­stiftelsen De Facto har utført på oppdrag fra fagforeninger og Nei til EU.

Det er estimater av ringvirkningene ved et potensielt tap av industriarbeidsplasser som resulterer i dette høye antallet, går det frem av rapporten, som har fått fyldig omtale i Nettavisen, men ellers er lite påaktet.

Norsk industri går katastrofale tider i møte dersom det ikke raskt kommer tiltak som motvirker høye strømpriser – en rekke hjørnesteinsbedrifter kommer i spill og mange lokalsamfunn står i fare for å bli helt utradert.

Dette er det dystre varselet i rapporten «Strømpriskrisen – Årsaker og effektive mottiltak», som publiseres fredag. Rapporten, som er skrevet av den uavhengige stiftelsen De Facto, er laget på bestilling fra flere fagforeninger og aksjonsgrupper, blant andre Industriaksjonen og Nei til EU.

Bakgrunnen for disse utsiktene er de to nye eksportkablene med høy overføringskapasitet til to av Europas største strømmarkeder som har åpnet i løpet av det siste året:

Ifølge rapporten har de nye utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia hovedskylda for de ekstreme strømprisene i Sør-Norge. De Factos analyse viser at eksporten ikke har økt, men i stor grad er flyttet til disse landene, som over tid har hatt langt høyere strømpriser enn de nordiske landene. Kablene til Storbritannia og Nord-Tyskland ble åpnet henholdsvis i juni og oktober 2021.

En av rapportens forfattere mener at skaden et stykke på vei alt har skjedd:

– Vi taper kampen om industrien allerede. Hydro har allerede kansellert sine planer i Sør-Norge. For produksjon av grønn hydrogen er eneste innsatsfaktor billig kraft. Det hadde Norge fram til fjor, sier Isak Lekve, som har forfattet rapporten sammen med Idar Helle, til Nettavisen.

Det er ingen utsikter til at disse strukturelle betingelsene vil bli svært annerledes, hevder Lekve. Det haster med å gjøre noe, legger han til.

Avindustrialisering vil i henhold til De Factos rapport også true hele lokalsamfunn landet rundt, fremfor alt der tradisjonelt lave kraftpriser har gitt gode betingelser for industriarbeidsplasser.

Disse finnes i industribaserte lokalsamfunn som Finnsnes, Sørfold, Glomfjord, Mo i Rana, Mosjøen, Skogn, Orkanger, Bremanger, Sunndal, Årdal, Høyanger, Sauda, Odda, Ålvik, Husnes og Lista – samt på større steder som Kristiansand, Sarpsborg, Karmøy og Herøya i Porsgrunn.

Analysestiftelsen mener at EØS-avtalen gir handlingsrom for å avverge industridød:

De Facto foreslår en rekke tiltak som de mener vil redde industrien, og med det lokalsamfunnene, ut av en forestående alvorlig krise:

• Bruke EØS-avtalens beskyttelsesklausul (artikkel 112) for å regulere krafteksporten ut fra hensynet til et lavt og konkurransedyktig prisnivå på strøm i hjemmemarkedet
• Forhandle med Tyskland og Storbritannia om endringer i avtalene for mellomlandskablene NordLink (Tyskland) og North Sea Link (England)
• Ta energibyrået Acer og grensehandelsforordningen ut av EØS-avtalen
• Gi norske myndigheter full politisk styring med Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE

NHOs viseadministrerende direktør Anniken Hauglie avviser at utenlandskablene er årsaken til høye strømpriser:

– Norge har høye strømpriser fordi det har vært lite nedbør over lang tid i deler av landet, og fordi Europa står i en svært krevende energisituasjon som også påvirker strømprisene her hjemme. Det er mye nedbør og rask avslutning av en meningsløs krig i Ukraina som er det viktigste bidraget til mer normale strømpriser, sier Hauglie i en epost til Nettavisen.

Det er ingen løsning å «kutte båndene» til Europa, mener NHO-toppen.