Med fire måneder igjen til valget er det ikke publisert noen menings- eller valgundersøkelse for Partiet Nyans, partiet som hevder å representere de svenske forstedene. Men Nyans har så langt valgt å kjempe i saker som heller engasjerer islamister – de vil innføre blasfemilover, stoppe svenske sosialtjenester fra å ta seg av barn i muslimske familier og få muslimer anerkjent som en nasjonal minoritet.

Partileder Mikail Yüksel var tidligere et av Centerns toppnavn, men han ble utvist fra partiet kort tid før valget i 2018 etter at hans nære tilknytning til de tyrkiske, islamfascistiske Grå ulvene ble kjent.

Ekskluderingen førte til at Yüksel stiftet et nytt parti, og i september 2019 ble det første møtet holdt i Hisingen i Gøteborg. Siden den gang har partiet etablert seg i Växjö, Malmö og Stockholm. Og senere i Borås, Borlänge, Linköping, Örebro og ellers et stort antall kommuner. I valget stiller Partiet Nyans til riksdagen og flere kommuner og regioner. Yüksel er positiv til partiets sjanser.

– Att komma in i Malmö kommunfullmäktige kräver 4 000 röster, och det är inte svårt för oss att nå den siffran. Det krävs antingen fyra procent av rösterna i hela landet, eller tolv procent i en valkrets. För Malmö stad betyder det att vi ska få 23 000 röster och det är inte omöjligt att vi når riksdagen bara genom Malmö stad, sier Mikail Yüksel.

Til tross for at Nyans har fått mye medieoppmerksomhet og at Socialdemokraterna har beskrevet partiet som både «ekstremt farlig» og «en trussel mot det åpne samfunnet», er det ingen som har undersøkt hvordan oppslutningen om partiet faktisk ser ut. Men onsdag la stiftelsen Doku (som undersøker islamisme) frem en meningsmåling de gjennomførte i Angered, som er en forstad til Gøteborg. Doku beskriver de faktiske forholdene i Angered som følger:

”Angered, som är ett av de områden där Partiet Nyans vid flera tillfällen har arrangerat offentliga politiska möten, ingår i Göteborgs förortsområde, Nordost. Det består av flera mindre områden, bland andra Angered Centrum, Bergsjön, Gårdsten, Lövgärdet, Hjällbo och Hammarkullen. Angered hade 2019 cirka 55 000 invånare.

I hela Angered, som också innefattar ett par områden med mer blandad befolkning, är andelen utrikes födda eller med två utrikes födda föräldrar 76,2%. Drygt 53% är födda i utlandet (siffrorna är från 2019). I ett par av områdena, t.ex. Hjällbo och Hammarkullen, är andelen utrikes födda eller med två utrikes födda föräldrar så hög som 90%.

Enligt Valmyndighetens preliminära statistik kommer 37 218 invånare i Angered att vara röstberättigade vid riksdagsvalet 2022. Med det rimliga antagandet att i vart fall 76,2% av dem har utländsk bakgrund skulle det motsvara 28 360 personer. Vid kommunalvalet tillkommer enligt Valmyndigheten ytterligare 11 261 invånare som inte är svenska medborgare.

Det sammanlagda preliminära antalet invånare i Angered med utländsk bakgrund som är röstberättigat till kommunalvalet i Göteborg uppgår därför till knappt 40 000 personer (39 621).

Valdeltagandet i Angered 2018 var vid både riksdagsvalet och kommunalvalet cirka 60% medan det för hela Göteborg var 81%.”

Undersøkelsen ble gjennomført ved at Dokus ansatte dro ut til de aktuelle områdene for å spørre folk på bakken om deres kunnskap og meninger om Nyans. En slik undersøkelse er mer tidkrevende, men anses som statistisk mer pålitelig ettersom svarprosenten på standard nett-og telefonundersøkelser har blitt stadig lavere de siste tiårene. Det er spesielt lavt i utsatte forsteder – der Nyans håper å vinne velgere.

Til tross for at hver fjerde som Doku spurte ikke kunne delta i studien på grunn av språkvansker, mener redaksjonen likevel at de klarte å se klare trender fra svarene de fikk. Tre av ti spurte visste om Nyans, som egentlig ikke er et lavt tall gitt at partiet er nystartet. Blant de som kjente til partiet kunne halvparten tenke seg å stemme på det, og Doku understreker at mange som kunne tenke seg å stemme på Nyans allerede hadde bestemt seg for det.

Spørsmålet er om det er nok at partiet vinner et mandat i kommunene, eller til og med kommer inn i riksdagen via sterk kommunal støtte. Tallene tyder på at dette kan være mulig. Nyans har potensial til å mobilisere betydelig støtte i visse deler av storbyer som Gøteborg og Malmö.

Kommuneterskelen for å komme inn er på kun to prosent, så det er nærliggende å tro at Nyans går inn i en eller flere kommuner allerede ved valget i september. For at partiet skal få plass i riksdagen kreves det tolv prosent oppslutning i en valgkrets, noe som er mindre sannsynlig men likevel innenfor rammen av det som er mulig. Mikail Yüksel er en dyktig kommunikator som har brukt mulighetene for publisitet som har åpnet seg, blant annet under den internasjonale kampanjen mot svenske sosialtjenester og under Rasmus Paludans koranbrenninger. Vi må heller ikke glemme at selve valgkampen ikke har startet ennå, og jo nærmere Sverige kommer valget, jo mer aktive vil sympatisørene til Partiet Nyans også være.

Socialdemokraterna har så langt klart å dominere uimotsagt i mange innvandrertette forsteder, men foran høstens valg er det socialdemokratisk bekymring for at det nye partiet skal stjele S-mandat. Med en klar islamistisk agenda representerer ikke Nyans flertallet av forstedenes innbyggere, eller engang flertallet av muslimer, men Dokus meningsmåling viser at Yüksel og hans parti er langt fra en ufarlig forbigående trend i svensk politikk.

Samfunnsutvikling og demografi taler til Yüksels favør: Dersom Nyans ikke kommer inn i riksdagen til høsten, vil de – eller et lignende parti som appellerer til islamister – trolig gjøre det ved valget i 2026, og i løpet av de fire årene fram til da må politikere i en rekke svenske kommuner venne seg til et nytt politisk landskap og nye konstellasjoner. Det gjenstår å se hvilket parti som faller for fristelsen til å forbli ved maktens kjøttgryter gjennom samarbeid med islamister, men Dokus undersøkelse viser at Sverige må ta høyde for Partiet Nyans.

a href=» https://www.documentforlag.no/2022/05/21/lesermote-i-stavanger-1-juni-kl-18-00/»>