Geir Furuseth 
Mens vanlige folk strever livet av seg for å betale skyhøye strømregninger, har statseide Statnett det motsatte problemet. Til tross for at de ved utgangen av mars hadde 4,5 milliarder kroner i såkalte flaskehalsinntekter, prøver de nå å slippe unna å betale et straffegebyr på 200 millioner kroner.
Statnett mener at siden nettleien fra deres side allerede er satt i null, så har de ikke mer å gi.
Det er Klassekampen som har avdekket den absurde historien om det norske «strømeventyret».
For at Statnetts virksomhet skal komme strømkundene til gode, er det føringer for hvor store inntekter de kan ha hvert år. Hvis inntektene er 35 prosent høyere enn tillatt, straffes de med en strafferente på 5,5 prosent på inntektene. Dette skal gå tilbake til strømkundene.
I år ryker inntektsramma fordi Statnett håver inn enorme flaskehalsinntekter. De nye utenlandskablene til England og Tyskland og innenlandske prisforskjeller gjør at milliardene renner inn.
Tillatt inntekt for hele året er 9,5 milliarder kroner, men allerede i mars hadde bare flaskehalsinntektene gitt 4,5 milliarder kroner.
Hvor mye Statnett kan tjene hvert år, bestemmes av Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som ligger under EUs energibyrå Acer.
Ta pengene og la dem vandre
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) er underlagt EUs energibyrå ACER, og er samlokalisert med Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE. RME har 130 ansatte.
Klassekampen har lett frem et brev som Statnett sendte til RME den 24. april. I brevet oppgir Statnett at de kan komme til å gå med over ni milliarder kroner i overskudd i 2022, og at de dermed – i tråd med regelverket – kan komme til å måtte betale over 200 millioner kroner i strafferente. Det ønsker de ikke, og i brevet argumenterer Statnett med at situasjonen er ekstraordinær, og at de på kort sikt ikke har mulighet til å begrense inntektene for å unngå strafferente.
Overfor Klassekampen bekrefter fungerende seksjonssjef ved RME, Roar Amundsveen, at de behandler en dispensasjonssøknad fra Statnett. Klassekampen gjør et lite poeng av at siden RME er underlagt ACER, kan ikke deres avgjørelse overprøves av norske myndigheter, akkurat som om dét skulle spille noen rolle.
Staten eier Statnett, og inntektene tilfaller statskassa, uansett om det er i form av strafferenter eller i form av ekstraordinært høye inntekter som Statnett gang på gang har forsøkt å bortforklare.
– Vi klarer ikke å begrense merinntektene
Kreativitet på forbrukernes bekostning er det også i svaret Statnetts kommunikasjonsdirektør Henrik Glette gir Klassekampen:
«Dette er fremdeles inntekter som skal tilbakeføres kundene, men selv om vi har tatt grep gjennom å sette ned nettleia med fire milliarder i år, klarer vi ikke å begrense merinntekten til å være innenfor maksimaltallet», skriver kommunikasjonsdirektør i Statnett Henrik Glette i en e-post til Klassekampen. Han forsikrer at inntektene uansett vil komme kundene til gode på sikt.
Hadde det ikke vært for at Norge har gitt fra seg ikke bare strømmen, men også reguleringsverktøyene til EU, kunne staten, det være seg Statnett selv, Olje- og energidepartementet, eller eventuelt en regjering som ønsket å gi vanlige folk en sjanse, satt en fastpris på for eksempel 70 øre/kWh for norske strømkunder. Det ville ha gitt det norske folk en mulighet til å takle de økte mat- og drivstoffprisene.
Eller, som energipolitisk talsperson i Rødt, Sofie Marhaug, sier til Klassekampen: De kunne ha temmet sin grådighet i forkant.
– Statnett har med vitende og vilje vært pådriver for de nye utenlandskablene, som gir ekstreme strømpriser for kundene og store inntekter til Statnett, sier Marhaug og legger til:
– At de ikke har kuttet i nettleia til folk tidligere, for å tilpasse seg økte inntekter, er kritikkverdig.
Kritikkverdig er et for mildt uttrykk.
Statnett fortjener en kraftsalve. Det er vanlige folk som burde få dispensasjon fra strafferentene Statnett har påført oss!
Vil beholde superinntekt (Klassekampen – betalingsmur)
Les også:
Tjue nye år med kraft ut av Norge, penger inn i statskassa og noens lommer
