16. juni starter Norge forhandlingene med EU om EØS-midlene. Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) er forberedt på harde tak.
– Det kommer til å bli tøffe forhandlinger, slår Huitfeldt fast.
– Forrige gang tok det ett og et halvt år. Men vi skal også ha våre krav innfridd.
Om drøye tre uker, 16. juni, begynner dragkampen mellom Norge og EU om EØS-midlene for perioden fram til 2027. I potten ligger mange milliarder kroner.
Fra 2014 til 2021 stilte de tre EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein med 2,8 milliarder euro i EØS-midler. Det tilsvarer rundt 28,7 milliarder norske kroner. Norge sto for om lag 98 prosent av dette.
Huitfeldt vil ikke røpe om Norge kommer til å legge mer på bordet i denne runden.
– Jeg kan ikke si noe om beløpet nå, sier hun.
Parallelt med EØS-forhandlingene pågår det forhandlinger mellom EU og Norge om tollkvoter for sjømat.
Huitfeldt har tidligere sagt til NTB at en avtale om EØS-midlene forutsetter en tilfredsstillende avtale om markedsadgang for fisk og marine produkter.
Utenriksministeren var mandag i EU-hovedstaden Brussel for en rekke møter, blant annet i EØS-rådet, som er den formelle kanalen for dialog mellom EU og EØS-landene.
På agendaen sto blant annet Ungarn, bekrefter Huitfeldt.
EU har nylig vedtatt regler som knytter respekt for rettsstatens prinsipper til utbetaling av budsjettmidler. Bakteppet er demokratiutviklingen i land som Ungarn og Polen.
EU-kommisjonen startet tidligere i år en prosess mot Ungarn hvor sluttresultatet kan bli kutt i overføringene fra EU-budsjettet.
Huitfeldt understreker at det for Norges del er viktig at EØS-midlene går til å utvikle rettsstaten og demokratiet.
På spørsmål om hvor sterkt press Norge er forberedt på fra Ungarn og Polen i de kommende forhandlingene, svarer Huitfeldt:
– Det som er viktig for Norge er at vi står sammen med de aller fleste landene i EU om at vi trenger uavhengige domstoler og frivillige organisasjoner. Vi tenker vi har veldig bred støtte i den norske holdningen blant EUs medlemsland.
Norge bestemte seg tidligere i år for å stanse utbetalingene av EØS-midler til Ungarn for budsjettperioden 2014–2021 som følge av uenighet om midlene til sivilsamfunnet. Utbetalingene for denne perioden løper ut april 2024.
Norge har også stanset deler av utbetalingene til Polen.
Huitfeldt sier Norge ønsker å fortsette å støtte frivillige organisasjoner innenfor EU-landene i framtida – men ikke for enhver pris.
– Da må vi sikre at dette reelt er organisasjoner som er frivillige og uavhengige av staten, sier hun.
Norge kommer også til å fortsette å stille opp for Ukraina, forsikrer utenriksministeren.
– Vi er beredt til å yte mer til gjenoppbyggingen av Ukraina. Det skal alle EU-landene bidra til, også Norge, sier Huitfeldt.
Polens statsminister Mateusz Morawiecki kom i helgen med et stikk mot Norge, som han mener indirekte tjener på Russlands krig mot Ukraina gjennom olje- og gassinntekter. Norge bør dele disse inntektene, oppfordret han.
– Hvis vi sammenligner med andre land har Norge allerede bidratt med betydelige beløp, sier Huitfeldt til kritikken fra Morawiecki.
– Vi har vist at vi er et land med et stort hjerte og stor solidaritet med det ukrainske folket, sier utenriksministeren.
Les også:
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!
