Ukraina har vunnet seire på slagmarken og nå vil vestlige støttespillere at Ukraina innstiller seg på våpenhvile og at russerne blir stående i Donbas. Kyiv reagerer med raseri. De vil ha russerne ut av hele Ukraina. Disse maksimalkravene kan gi Ukraina problemer og splitte den vestlige fronten.

Det var New York Times som i en leder slo til lyd for at Ukraina må velge kompromiss for å få slutt på krigen.

Isn’t the inevitable outcome of the war a grotty compromise that preserves Ukrainian sovereignty, but cedes Russia some territory? And if so, shouldn’t the West push Kyiv to accept that reality before more lives are lost?

That was the argument laid out in an editorial in the New York Times – sparking uproar in Kyiv amid growing fears about the resolve of elites in both the United States and Europe to see the conflict through.

The piece, attributed to the paper’s Editorial Board, argued that Russia is too strong for Ukraine to defeat decisively on the battlefield; that the realistic outcome of the war will involve territorial concessions from Ukraine; and that President Joe Biden should make this clear to Volodymyr Zelensky sooner rather than later – including by placing clear limits on US support for Kyiv.

Kompromisstanken var fremherskende i Washington før krigen. Krigen har gitt overraskende stor fremgang for Ukraina, men å tro at Ukraina skal kunne fordrive Russland fra hele Ukraina er å spenne buen høyt. På vestlig side ser man faren for at Vesten trekkes inn i krigen.

Macron, Olaf Scholz og Draghi har alle ymtet om at Ukraina må begynne å tenke kompromiss. Kompromiss i krig er smertefullt.

Earlier this month Mr Zelensky hinted, with some irritation, that Emmanuel Macron, the president of France, had asked him to give up land in exchange for peace.

Mario Draghi, the Italian prime minister, and Olaf Scholz, the chancellor of Germany, have also recently talked of seeking a “ceasefire” – something that would leave Russian troops on Ukrainian territory and increase the chances of Mr Putin retaining captured land during peace talks.

Sin egen verste fiende

Zelenskyj har et voldsomt temperament og stiller store krav. Ukraina har blitt møtt med en stor imøtekommenhet, men må kjenne sin besøkelsestid. Signalene fra Paris om at et EU-medlemskap ligger 10-15 år frem i tid, er et varsel. Det kom først fra Macron 9, mai og ble gjentatt i helgen av europaministeren.

Ukraina kommer ikke til å bli medlem av EU før om 15–20 år, mener Frankrikes europaminister Clément Beaune.

– Vi må være ærlige. Dersom du sier at Ukraina blir medlem av EU i løpet av seks måneder eller et år eller to, da lyver du, sa Beaune til lokalradiostasjonen Radio J søndag.

– Det er trolig om 15–20 år, det tar lang tid, fortsatte han.

Men Zelenskyj gir åpent uttrykk for sin misbilligelse når han møter motgang. Kyiv hadde trengt større diplomatisk smidighet.

Det signalene forteller er at Ukraina har hatt et vindu takket være vestlig støtte og forsvarsvilje. Men Ukraina må benytte den militære fremgangen til forhandlinger, for det er ikke sikkert vinduet vil bli større. Det kan lukke seg og signalene fra Macron, Draghi, Scholz og New York Times forteller at deres støtte ikke er ubetinget.