Det har lenge vært opplest og vedtatt at ekte konservatisme har avgått ved døden. Det gjelder ikke bare i Norge. Det er heller ikke mye konservatisme å spore hos det danske partiet som bærer navnet. Men det spirer og gror. Det var helgens konferanse på Hotel Bristol i Oslo et bevis på.

Rundt 120 deltok på konferansen som bar det greske navnet for «hjemkomst» Nostos og var viet Roger Scrutons minne. Det spesielle med konferansen var at den samlet mennesker fra hele Europa og foregikk på engelsk. Man skulle tro det ville avskrekke og gjøre temaene akademisk tunge. Men det var så mye entusiasme og velvilje både på scenen og i salen at det satte tonen.

Hvem skulle trodd at det fantes så mange unge mennesker med sans for Scruton og konservative tanker ved våre universiteter? Man gjør seg en refleksjon: Dette er en godt bevart hemmelighet. Ingen medier stiller sine spalter til rådighet eller åpner TV-debattene for de unge.

De må – i likhet med Document – gjør arbeidet selv. Det var konferansen et bevis på.

Foreningen av alle konservative studenter, FAKS, er ikke alene. Tidsskriftet Sivilisasjonen med Carl Korsnes som redaktør gjenoppliver en gammel kulturkonservativ tradisjon som Alf Larsen, Aasmund Brynhildsen, A.H. Winsnes og kretsen rundt Spektrum og Horisont representerte. Jeg vil tilføye Olaf Bull og Jens Bjørneboe i sin tidlige fase. Andre Bjerke og Knut Hamsun. En sterk tro på språket, på form, på sansen for skjønnhet.

I nyere tid har Odd Nerdrum ført en ensom kamp. Han har ikke sluppet inn i Pantheon, men vi kan allerede spå hvordan det vil gå. Hans kritikere vil bli glemt, men Nerdrums navn vil bli stående.

Hans sønn Øde leverte ett av innleggene på konferansen. Hva er det som skaper en kanon? Kan en sivilisasjon overleve på dekonstruksjon? Dette er tema som opptar mange fordi mye av det som omgir oss ikke gir trøst for sjelen.

I Oslo overgår myndighetene seg i sterile heslige bygg. Verst er Lambda fordi det huser Munch. Lambda er en vedvarende skjending av Munchs kunst. De har også appropriert hans navn.

Noe av det mest bemerkelsesverdige ved dagens konservatisme er forsvaret for vakre, harmoniske bygninger. Når mennesker får velge, velger de klassiske bygninger. Arkitektopprøret har på kort tid fått titusenvis av medlemmer i alle de nordiske landene. I Sverige er Eric Norin en ledende kraft og man forsto hvorfor når man hørte hans engasjement.

Det grønne skiftet brukes til å klemme folk sammen. De skal bo nær kollektivsentra. Derfor bygger man i høyden. Den ene siloen etter den andre. Folk ute på landet får ikke lov å bygge på sine egne tomter. Hvis man ser dette opp mot vaksinepass ser man en utvikling som svinebinder innbyggerne. De reguleres fra morgen til kveld, fra fødsel til død.

Dette er stikk i strid med alt det europeisk kulturarv står for, og selvsagt må man derfor rive denne arven ut av menneskenes sinn og miljøer. Gamle Deichmanske og Nasjonalgalleriet er eksempler på en vandalisering av det offentlige rom og historien. Det nye Statens museum for kunst minner om et stort krematorium.

Sammen med Lambda er det ikke bare stygt, det er noe verre. Det er å trampe på kanon. Å lage en anti-kanon.

NOSTOS-konferansen samlet den britiske arkitekt og venn av Scruton, Robert Adam, islendingen Hannes Gissurarson og Kasper Støvring fra Danmark. Det måtte bli harelabb over så mange temaer.

Men det viktigste var at vi ble minnet om at vi har en felles historie og en felles arv å forsvare og at vi slett ikke er så uttynnet og svake som medier og politikere forsøker å innbille oss.

Tvert om. Det er dagens elite som er svak for den har ingen røtter, ingen forståelse av hvordan vi kom dit vi er.

Det er det bare konservative som kan gjøre.

Kjøp Paul Grøtvedts bok her!