Christian Skaug 
Foto: Mikhail Klimentyev / Den russiske presidentens pressekontor / TASS / Wikimedia Commons.
Helt siden Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan sa at det er uaktuelt for ham å akseptere Sverige og Finland som nye NATO-medlemmer, har politiske observatører tatt det for gitt at Erdogan ønsker å utnytte situasjonen for å oppnå ett eller annet, og at han til slutt vil la de to nordiske landene få bli med i alliansen.
Det reiser et spørsmål som det hittil ikke ser ut til å finnes noe klart svar på: Hva er Erdogans pris for å slippe Sverige og Finland inn i NATO?
Når den tyrkiske presidenten velger å flagge potensielle veto mot Sverige og Finland i full offentlighet, driver han med et spill der han også vil sende signaler både til USA, Russland og velgerne i Tyrkia, sier Soner Cagaptay, leder for Turkish Research Program ved Washington Institute for Near East Policy, til Die Welts Athen-korrespondent Carolina Drüten.
På denne måten, lyder resonnementet, vil USA forstå at man må behandle Tyrkia pent for at en kinkig situasjon ikke skal utarte til en full diplomatisk krise, Russland vil forstå at Erdogan bryter NATO-idyllen og stritter en smule imot når alliansen gjør noe Moskva absolutt ikke liker, og tyrkerne, som er irritert over den høye inflasjonen, ser en president som forsøker å utnytte situasjonen til det beste for landet deres. Hvordan omverdenen ellers måtte dømme spillet, bryr ikke Erdogan seg katten om.
Cagaptay tror at Erdogan ønsker å høste en militær gevinst ved hjelp av USA. Da Tyrkia kjøpte luftvernraketter av typen S-400 fra Russland, besluttet Washington å ekskludere Tyrkia fra F-35-programmet, minner den tyrkisk-amerikanske statsviteren om. Kongressen har også nølt med å la Tyrkia få F-16-fly.
Her finnes det en mulighet for at USAs president Joe Biden kan løse situasjonen ved å gi Tyrkia noe militært i retur for Ankaras ja til Sverige og Finland i NATO, for eksempel ved å inngå en ny våpenavtale med Tyrkia, mener Cagaptay.
Noe slikt må Biden få til mens han fremdeles er sikker på at flertallet i Kongressen er vennligsinnet, og dersom han ror NATO-utvidelsen i land, kan han innkassere en diplomatisk seier før mellomvalgene i november.
Også Erdogan trenger en seier på hjemmebane. Han vil ikke gi seg før han er sikker på å kunne vise til en utenrikspolitisk seier, konkluderer Cagaptay.
