Tyrkias ambassadør i Stockholm sa han gjerne skulle sett at et svensk riksdagsmedlem blir utlevert, men avviser at hun står på en tyrkisk kravliste.
Ambassadør Hakki Emre Yunt rettet i et intervju med TT flere anklager mot svenske riksdagsmedlemmer og hevder de har forbindelser til den terrorlistede kurdiske PKK-organisasjonen.
På spørsmål fra nyhetsbyrået om hvem han kunne tenke seg å ha utlevert, svarte han:
– Jeg kan bare nevne Amineh Kakabaveh, ettersom hun hadde en avtale med det sosialdemokratiske partiet om å støtte dem.
På direkte spørsmål fra TT om Kakabaveh er en av dem som tyrkerne vil ha utlevert, svarte ambassadøren:
– Om det er mulig, ja.
Men overfor Sveriges Radio fredag kveld er budskapet noe annerledes. Han sier det må dreie seg om en misforståelse, og at Kakabaveh ikke finnes på den listen som er levert inn til den svenske regjeringen med personer Tyrkia vil ha utlevert.
I forbindelse med Sveriges Nato-søknad har Tyrkia krevd at et 30-tall personer som president Recep Tayyip Erdogan kaller terrorister, utleveres til Tyrkia. Ifølge ambassadøren gjelder det personer med tilknytning til PKK og Gülen-bevegelsen, som anklages for å stå bak kuppforsøket i 2016.
Flere på listen er imidlertid svenske statsborgere, ifølge Emre Yunt.
Kakabaveh har kommentert ambassadørens uttalelser.
– Jeg er svensk statsborger, og jeg er valgt for å representere Sveriges borgere i Riksdagen. Det er ambassadøren som burde sendes tilbake til Tyrkia, skrev politikeren på Instagram.
I tillegg til regjeringen må også opposisjonen og kommentatorer over hele det politiske feltet «markere og forklare at Sverige ikke kryper for islamistene i Ankara», skrev hun videre.
Kakabaveh ble valgt inn for Vänsterpartiet i 2008, men er nå partiløs.
For å slippe gjennom en svensk Nato-søknad krever Tyrkia at Sverige kutter bånd til PKK og andre kurdiske organisasjoner, og ambassadøren går langt i sine anklager om svenske bånd til den kurdiske organisasjonen.
– PKK har bånd til enkelte riksdagsmedlemmer. De arbeider mot Tyrkia hele tiden. De presser den svenske regjeringen til å innta en negativ holdning til Tyrkia, sier han.
Kakabaveh var den som avla den avgjørende stemmen for Magdalena Andersson som statsminister i november etter at hun hadde fått en avtale med sosialdemokratene om samarbeid med PYD, det største politiske partiet til de syriske kurderne.
Kakabaveh, som vokste opp i Iran og er av kurdisk herkomst, kom som flyktning til Sverige i unge år etter å ha vært peshmerga-soldat.
– At frihetskjempere som slåss eller sympatiserer med YPG/PYJ eller PYD klassifiseres som terrorister av enkelte statsaktører, er uakseptabelt, skrev Socialdemokraternas partisekretær Tobias Baudin i november.
YPG, som er en væpnet gren av PYD, var USAs og Vestens nærmeste allierte i kampen mot IS i Syria, til Tyrkias store irritasjon. Tyrkia likestiller YPG med PKK, som står på terrorlisten til USA, EU og Tyrkia, og sidestiller kampen mot IS med kampen mot kurderne.
– Dette burde vært en skandale, å ha en avtale om å motarbeide Tyrkia og støtte terrororganisasjoner, sier ambassadøren.
I et intervju med Dagbladet fredag beskylder Kakabaveh de nordiske landene for å være feige og bøye seg for Erdogan. Hun frykter at Sverige vil gjøre alt for å bli med i Nato, og dermed bøyer seg for Erdogans krav.
Michael Sahlin, tidligere svensk ambassadør i Tyrkia, i dag ved det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri, sier de tyrkiske kravene har fått mye større oppmerksomhet enn han hadde trodd. Han mener at trykket i tyrkiske medier gjør at politikerne presses til å ta i enda mer.
– Det er blitt en ulykksalig spiral. Da er det i svensk interesse at det går an å ha en rolig samtale, sier han.
Svenske imamer. Kjøp Islamismen i Sverige her!
Kjøp Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!
