Fram mot 2030 kan Norge oppleve situasjoner hvor det kan bli for lite strøm i perioder med høyt forbruk, og enda høyere strømpriser. Det mener NVE.
I perioder med høyt strømforbruk vil Norge måtte importere strøm for å klare toppene, og i slike perioder vil strømprisene også fyke til værs. Det viser en ny utredning fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Mot 2030 vil effektbalansen, hvor mye strøm vi bruker på en gang, utfordre kraftsystemet i både Norge og Norden, heter det blant annet i utredningen, som torsdag ble oversendt Olje- og energidepartementet.
– Effekt handler om at vi har nok strøm til enhver tid, selv på den kaldeste vinterdag. Effekt har ikke pleid å være et problem i Norge, men i årene framover går vi mot en strammere effektbalanse. Det blir viktig å følge med på utviklingen de neste årene, sier Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i en pressemelding.
Analysen viser at det norske effektbehovet vil kunne øke med mellom 2 og 6 gigawattimer (GW) fram mot 2030, avhengig av hvilket forbruksscenario som legges til grunn. Samtidig venter man kun en moderat økning i produksjonen – rundt 0,6 GW.
Behovet for kraft fram mot 2030 er altså større enn det norske kraftverk klarer å levere.
– I utgangspunktet kan vi importere kraft i perioder med negativ nasjonal effektbalanse. Men siden hele Europa går mot et mer væravhengig kraftsystem, og det kan oppstå situasjoner med lav tilgjengelig kraftproduksjon i flere land samtidig, kan det fort bli dyr import, sier Lund.
Produksjonskapasiteten er ujevnt fordelt utover landet, noe som fører til at noen områder har nok strøm også i perioder med høyt forbruk, mens andre områder vil slite. Spesielt gjelder dette østlandsregionen, som vil være spesielt avhengig av import i slike tilfeller.
I februar 2021 ble det satt ny forbruksrekord i Norge, og høsten 2021 og vinteren 2021–2022 har vært preget av høye kraftpriser i det sørlige Norge. Alt tyder på at nordmenn må forberede seg på perioder med høye strømpriser også i framtiden.
– De siste vintrene har gitt oss en forsmak på høyere effekttopper og variable og høye kraftpriser. Med strammere effektbalanse både i Norge og våre naboland, kan vi trolig vente oss flere timer og perioder med høye priser på kraft og reserver i årene som kommer, sier Lund.
Hva kan så gjøres for å forbedre situasjonen?
– En økning i kraftforbruk som er lite fleksibelt, vil forsterke den negative utviklingen. Tiltak som økt energieffektivisering, mer fleksibelt forbruk, flere batterier og mer utbygging av regulerbar kraft, vil derimot bidra til å styrke effektbalansen, sier Lund.
En slik utvikling mot mer variabel kraftproduksjon ser man både i Norden og i Nord-Europa.
Utredningen er gjennomført av NVE, i samarbeid med Statnett, på oppdrag fra departementet.
Kjøp Johan Westerholms bok fra Document Forlag!
