Forsker: Russlands økonomi står foran et av tidenes fall

Russlands president Vladimir Putin. Foto: Mikhail Klimentyev, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP

Russlands økonomi kan komme til å slite stadig tyngre fremover, tror eksperter. Samtidig som handelen blir mindre, vil landets allierte nøle med å hjelpe Russland med å omgå sanksjonene.

Det har vært stilt spørsmål ved effekten av de økonomiske sanksjonene mot Russland. Blant annet har det blitt vist til at Russland fortsatt tjener store summer på sin olje- og gasseksport, i et marked med stigende priser.

Dessuten er det en rekke land som ikke deltar i sanksjonene, som Kina og India som de kanskje viktigste.

Men nå hevdes det fra forskere at dette ikke er nok til at russisk økonomi kan unngå en kraftig nedgang fremover.

NTB-Amalie Vadla melder om saken, og peker på at russisk økonomi nå trues av høye priser, lav økonomisk vekst og naboland som frykter for å bli rammet av de samme kraftige sanksjonene som Russland.

Disse faktorene beskriver dagens økonomiske situasjon i Russland og kan sette landet kraftig tilbake, sier seniorforsker Cecilie Sendstad ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til NTB.

Siden krigen startet i februar, har den russiske rubelen (Russlands valuta) tatt seg opp til et normalt nivå. Den har steget 12 prosent i forhold til dollaren, ifølge det internasjonale pengefondet. Dette har blitt pekt på som et signal om at landet klarer seg bra.

Flere analytikere mener imidlertid at denne verdien ikke er reell.

– Russland har forbudt vestlige investorer å selge sine russiske verdier, og de krever at olje og gass betales i rubler. Det er med på å holde rubelen kunstig høy, sier Cecilie Sendstad, og legger til:

– Jeg ville ikke sagt at den russiske økonomien er på et bra sted nå.

Prisene i været

Samtidig som rubelen er styrket, har Russland også svært høy inflasjon. Anslagene for 2022 er at prisveksten vil ligge på et nivå mellom 15 og 35 prosent. Slikt regnes som bortimot ødeleggende nivåer for en nasjons økonomi.

Sendstad sier at den høye inflasjonen trolig henger sammen med at flere land har sluttet å sende varer til Russland, og at det har ført til varemangel og prisøkning på de varene som fortsatt finnes der.

– Det er en av grunnene til at det vil gå dårlig fremover, men også manglende investeringer i den russiske økonomien. Bortfall av Europa som oljeimportør vil ha svært stor betydning ettersom det har gitt Russland store inntekter fram til nå, sier hun.

Lite penger inn

Det internasjonale pengefondet (IMF) har spådd et BNP-fall på 8,5 prosent i Russland i 2022. Den russiske sentralbanken gjennomfører månedlige undersøkelser, og tallene der viser at pessimismen øker.

I mars var bankens forventninger at verdiskapningen ville falle med 8 prosent, mens i april var dette anslaget oppjustert til et fall på 9 prosent. Andre analytikere spår at fallet vil bli på mellom 5 og 14 prosent.

Anslagene varierer, men det handler gjennomgående som betydelige fall.

– Dersom worst case-scenarioet slår til, vil det være det kraftigste BNP-fallet i postsovjetisk historie. Dersom IMF-anslaget slår til, er det fortsatt verre enn fallet i BNP under finanskrisen, sier Sendstad.

– Det som er spesielt denne gangen, er at BNP-fallet er forventet å fortsette også i 2023, selv om det «kun» er ned 2,2 prosent. Et slikt fall setter russisk økonomi 10 år tilbake, forklarer forskeren.

Andre land frykter sanksjoner

Det er uklart hvor stor hjelp russisk økonomi vil få fra land man fortsatt har normale forbindelser med. Av frykt for å bli rammet av tiltak selv, er flere land varsomme med å bedrive åpen handel med Russland. Man prøver i stedet å omgå sanksjonene.

Førsteamanuensis Ingerid Opdahl ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole påpeker overfor NTB at særlig USA har formulert sanksjonene slik at de treffer mye bredere nå enn hva sanksjonene fra 2014 gjorde.

Det vil si at sanksjonene har en ekstraterritoriell dimensjon – altså at bedrifter eller personer utenfor USA som deltar i omgåelse av sanksjoner, selv kan bli rammet av dem.