For å gjøre seg uavhengig av russisk energi vil Tyskland forsterke satsingen på fornybar energi. Tyskland importerer imidlertid nesten alt av solceller fra Kina. Er avhengighet av Kina noe bedre?
Problemstillingen reises av Michael Houben, som er journalist i den tyske regionale allmennkringkasteren Mitteldeutscher Rundfunk (MDR) i en artikkel hos Tagesschau.
Innen 2030 skal det etter planen installeres solceller som kan produsere til sammen 200 gigawatt i Tyskland, som selv ikke lenger produserer solceller, skriver Houben.
Mens Russland leverte 55 prosent av gassen til Tyskland før Ukraina-krigen, leverer Kina i øyeblikket 95 prosent av solcellene.
Konkurransen fra nettopp Kina fikk Tysklands siste produsent av solceller til å kaste inn håndkleet i 2017. Da subsidiene av solceller forsvant, skjedde det samme i løpet av fire år med 100.000 jobber i bransjen.
Volker Quaschning er professor i fornybar energi ved Hochschule für Technik und Wirtschaft i Berling. Han er betenkt over det han anser som en ekstrem risiko:
«Vi har sett hvor raskt den geopolitiske situasjonen kan endre seg. Hvem kan garantere at vi fremdeles vil kommer godt overens med Kina om fem år?» Hvis vi ikke lenger kan få solceller derfra, vil Energiewende dø fra oss.
Quaschning tenker tilsynelatende ikke over at Kina vil være happy med å la Tyskland gjennomføre en overgang til teknologi som til syvende og sist vil styrke kinesernes stilling vis-à-vis Vesten.
Uansett ligger Tyskland dårlig an til å produsere fremtidens solceller på egenhånd. Det ville kreve store investeringer og en forutsigbarhet i energipolitikken som vanskelig kan bli virkelighet.
Situasjonen er ikke vesensforskjellig fra angår vindkraft, fortsetter Houben. mer enn 60.000 jobber er blitt borte i bransjen siden utbyggingen av vindkraft passerte toppen.
Men nå vil man altså sette ny fart i utbyggingen. Hvem skal levere teknologien? Kina er i ferd med å overta dette markedet også. Det produseres fremdeles rotorblader til vindmøller i Europa, men flere fabrikker har stengt de siste årene.
Den hurtigere satsingen som Tyskland vil gjøre på fornybar energi, krever dessuten mer kvalifisert personell enn det som finnes i landet:
Ifølge bransjeeksperter vil det trengs mer enn 50.000 ekstra ansatte bare for å bygge ut så mye solkraft som målsetningene tilsier. Men de er ikke å se.
De unge i Tyskland vil gjerne «redde klimaet», men det er altfor få som utdanner seg til yrker innen fornybar energi, konstaterer Houben. Den energipolitiske vinglingen har gjort at de unge i mindre grad satser på felter som de frykter kan bli irrelevante.
Politikerne måtte sikre at satsingen på fornybart vil fortsette i det lange løp, konkluderer MDR-journalisten. De unge er åpenbart for smarte til å tro på slike eventyr. De fornemmer kanskje at europeisk energipolitikk er noe som snart blir en beskjeftigelse for psykologer.