Det står «Grunnlovsdag» i kalenderen, og det er dekkende for dagens berettigelse og innhold. Grunnloven inneholder nemlig det meste av folkets felles samlingsverdier.
Grunnlovsfedrene på Eidsvoll var forut for sin tid. Eneveldet rådde i de fleste europeiske land. Riksforsamlingen var heller ikke utpekt ved demokratiske valg, men det var fremsynte menn som hadde tatt inn over seg den nye tid som var i emning – ikke minst etter sterke impulser fra USA, landet som mange radikalere i vår tid elsker å hate.
Den grunnlovsforsamlingen som møttes i Philadelphia i 1787, vedtok en radial grunnlov for den nye føderale staten. Sammen med uavhengighetserklæringen året før og erklæringens avsnitt om menneskerettighetene ble både rammer og grunnvoll lagt for det helt sentrale: et fritt land av frie mennesker. Amerikanske impulser nådde også Eidsvoll.
Det gikk et hundreår fra Eidsvoll før landet ble fritt, og enda lengre tid før hele folket ble det. Like rettigheter for alle har med massefattigdom å gjøre. Den tok det tid å avskaffe.
Grunnloven hjemler nordmenns grunnleggende rettigheter i et land som skal styres av folket selv. Det er det all grunn til å feire i folkelig fest med faner og flagg, bunader og hornmusikk, barn i tog, pølser og is – og ingen militærparader.
Gleden over å være norsk er uttrykk for bevaringsverdig nasjonalisme. Det er nasjonen som legger rammene for folks liv. Den nasjonale tenkningen er under press fra selvopphøyde eliter under det ikke-erklærte slagordet «Skitt i Norge – leve verden!». Nordmenn har gjennom generasjoner skapt et land helt i verdenstoppen. Denne posisjonen vil gå tapt hvis globalistene får ture frem. Mange på Stortinget har glemt at de er valgt for å ivareta det norske folks interesser – ikke for å gi etter for fremmede folks lengsler.
Russernes overfall på ukrainerne har minnet hele verdensdelen på at fred og frihet trenger effektivt vern. Ukraina-krigen gir årets 17. mai en ekstra dimensjon. Mange godt voksne nordmenn husker årene da landet var under jernskodd hæl og bør minne de yngre om behovet for militær beskyttelse i samvirke med land som har samme verdigrunnlag. Nå har også Sverige og Finland kommet til at den står sterkest som står sammen med andre.
Vettløs innvandringspolitikk er også en trussel mot folks frihet og nasjonale samhold. Når befolkningen ikke lenger har samme nasjonale basis, men splittes opp i klaner og voldelige grupper med fremmedkulturell basis, vil den nasjonale enhet gå opp i røyk. Vi ser makthavernes klo og regi bak utviklingen: Ved å splitte folket gjennom innvandring og sette grupper opp mot hverandre, blir det lettere å være folkets dressører.
Fjerne folkegruppers voksende innflytelse gir uttrykket fremmedstyre ny aktualitet. Stadig mer ensidig rekruttering fra urbane eliter til storting og styringsverk skaper nye skiller og voksende fremmedgjøring. Elitene på Grünerløkka & omegn later til å leve i en annen virkelighet enn arbeidsfolk i Grenland, bønder i Namdalen og fiskere i Skjervøy.
Summen av alle disse utviklingstrekkene er at den nasjonale enhet svekkes og den historiske kulturarven undergraves. Orienteringen bort fra den kristne kulturarven og arbeiderbevegelsens solidaritetsideer virker også splittende og forskjellsskapende. Hvor lenge får kristenkorset danne flaggets struktur, og hvor lenge får nordmenn i nasjonalsalmen be om Guds velsignelse over fedrelandet?
Verdigrunnlaget som 17. mai er uttrykk for, er truet både utenfra og innenfra. Ingen vet hva som er president Putins neste mål. Derfor må kruttet holdes tørt. Fra eget territorium trues de nasjonale verdier av elitestyre, innvandring og globalisme. Derfor gjelder det å slå ring om det norske, det nasjonale og folkeflertallets verdigrunnlag.
Gratulerer med dagen!
