For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Joh. 3. 16

Spørsmålet er blitt aktuelt i en tid der vi får høre om imamer i Sverige som vier par for det som må kunne karakteriseres som prostitusjon slik at muslimske menn kan utnytte kvinner til sin fordelt, og politikere i Troms og Finnmark som kjøper inn 3000 skolesekker med regnbueflagget påklistret til fylkets skolebarn. Barn må selvfølgelig læres opp til at alle skal ha rett til å elske den man vil.

På samme tid gikk biskopen i Stavanger ut og sa ba om at adgangen til abort ikke måtte innskrenkes, alt i kjærlighet til kvinnen.

Men er sann kjærlighet virkelig det samme som total frihet? Er det mulig å elske hvis alt er tillatt? I dagens samfunn kan vi få inntrykk av at kjærlighet er det samme som individets frihet og fravær av grenser.

I kristen tro handler kjærlighet om Guds hellige natur, treenigheten.  Faderen, Sønnen og Den hellige ånd har elsket hverandre fra evighet av. Det vitner om at kjærligheten er relasjonelt betinget. Vår evne til å elske er et avtrykk fra vår treenige Gud, det er en kjærlighet som av natur forplikter og som har sin glede i sannheten. Når et ektepar står foran presten og skal vies får de ikke høre at nå kan de gjøre som de vil. Snarere tvert imot. Ekteskapet er en forpliktelse. Ektefolket lover å elske og ære hverandre, i gode som i onde dager. Det er en hellig handling og en viljeserklæring. Samtidig er det kristne ekteskapet bygget på vår frie vilje, og kravet om et fritt ja var noe av det første kristne ledere innførte i tidlig middelalder. Er man gift har man ikke lov til å elske og innlede et forhold til dem man vil. Det ligger nemlig i kjærlighetens natur at man innskrenker sin egen frihet, ja mer enn det. Den som elsker ønsker begrensningen velkommen, og vil alltid gjøre sitt ytterste for at den man elsker forstår at det er tilfellet. Som Gud i kjærlighet ofret sin sønn for oss, vil vi i kjærlighet gjøre alt for de vi elsker. Et krav om rett til å være utro er derfor blasfemi i kristen tradisjon.

Budskapet til den seksuelle revolusjonen og organisasjonen FRI er frihet og retten til å elske den man vil. De sier de drives av kjærlighet og inkluderende toleranse, men det er friheten til å gjøre det man vil som står i fokus, selv for de som allerede er gift. I realiteten hevder de at retten til å være utro er det samme som kjærlighet.

Organisasjonen FRI mener at alle former for seksuelle relasjoner eller handlinger som er basert på respekt, likeverd og samtykke er positivt. Ingen spør om skolebarna ønsker at deres foreldre skal gi opp arbeidet for ekteskapet og kun søke sin egen tilfredsstillelse.

En seksualmoral bygget på kravet om frihet handler ikke om kjærlighet, men vitner kun om en grenseløs selvopptatthet. Påstanden om at man skal få elske den man vil, når man vil, er destruktiv. Familien er samfunnets grunnstein, og den kan ikke eksistere i en verden uten grenser. Men grenser, eller normer om man vil, er blitt et fyord. Hvis vi virkelig skal få lov til å elske den vi vil, må vi akseptere at inngåtte avtaler brytes. Alt som står i veien for egen nytelse må bort. Men da er det altså lenger kjærlighet vi snakker om. Og spørsmålet er hvor fritt mennesket blir under slike forhold. Kaoset vi ser i dagens samlivsetikk vitner nemlig ikke om sunn frihet.

Det er det samme kravet om seksuell frihet vi møter hos muslimske menn som gifter seg for seksuell nytelse med rett til å skille seg når akten er over. Men i islam er det bare menn som får adgang til denne friheten, og det hele blir et godt eksempel på hva som skjer når en allmektig gud ikke kjenner kjærligheten. Allah er for muslimer en veiviser for hvordan livet skal leves. Det er regelen som betyr noe, det som er halal er tillatt. Det er ikke kjærlighet vi er vitne til, men mannens krav om tilfredsstillelse. Alt er lov, bare det kan tolkes innenfor en regel som er halal. Ingen handling kan vurderes opp mot en moralsk standard da en moralsk standard vil måtte sette en grense for hva Allah kan tillate. Derfor kan en muslimsk mann gifte og skille seg hvor mange ganger han vil. Hadde vi forstått islam ville vi ikke blitt så overrasket, men den kunnskapen forsvant med opplysningstiden.

Biskopen i Stavanger vitner med sin bønn om at hun ikke lenger elsker sin Gud, hun søker ikke å glede ham med sitt liv. Hun krever kvinnens frihet til å drepe sine barn.

Man skal derfor ikke undre seg over at dagens liberale synes å trives bedre med islam enn kristendommen. Begge avviser de nemlig troen på en forpliktende kjærlighet og en hellig treenighet. Men de må begge gi avkall på den sanne friheten som kjærlighetens Gud tilbyr mennesket. Den friheten anarkiet gir oss er det bare ondskapen som trives i. Vi kan komme til å erfare det snarere enn vi ønsker hvis vi ikke vender om.

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!