Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan under et Nato-toppmøte i Brussel. Foto: Torstein Bøe / NTB / POOL
Finlands og Sveriges Nato-medlemskap står ikke i fare selv om Tyrkia sier de ikke er tilhengere, ifølge eksperter. De avblåser utspillet som «typisk Erdogan».
Da det meste så ut til å være klart for at Sverige og Finland kan bli med i Nato, kom brått Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan på banen. Han signaliserte at han slett ikke er positiv til noe slikt, og bakom ligger landets formell vetorett mot utvidelsen.
Alle land må i følge traktaten være enige for at en utvidelse skal kunne finne sted.
Men «fra flere hold uttrykkes det nå at dette neppe er særlig seriøst ment fra Erdogan.
NTB skriver:
«Et spill», «enfant terrible» og «ikke overraskende». Det er ordene eksperter bruker om Tyrkias president Recep Tayyip Erdogans utspill om finsk og svensk Nato-medlemskap.
Fredag sa presidenten at han ikke er tilhenger av å ta Sverige og Finland inn i Nato. Han mener at å innlemme dem i alliansen vil være en feil og hevdet at skandinaviske land støtter militante kurdere, og andre grupper som Tyrkia ser på som terrorister.
Uttalelsene kommer etter at Finland torsdag sa at de vil søke om Nato-medlemskap. Kort tid etter kom det signaler fra Sverige om at de vil søke medlemskap på mandag.
– Dette må ses på som et spill fra Erdogan. Tyrkia har lang erfaring med å utnytte muligheter til egen politisk vinning. Dette har vi sett tidligere blant annet ved flyktningstrømmer, sier oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets høgskole til NTB.
Han mener Erdogan forsøker å balansere mellom Nato og Russland og legge press på Nato for å få gjennom egne politiske interesser.
Bakteppet kan dreie seg om energiforsyning, støtte til kurderne, kritikken Tyrkia har fått for menneskerettsbrudd, handel, og ikke minst russiske turister, som er svært viktig for Tyrkias økonomi, ifølge Karlsen.
Janne Haaland Matlary støtter opp om Karlsens teori. Hun er professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo.
– Tyrkerne er Natos «enfant terrible» («vanskelig barn» på norsk), så dette er bare ett av mange utspill og som vanlig et forsøk på å få fordeler mot å gi seg, sier hun til NTB.
Tyrkias særstilling i forsvarsalliansen gjør det lett for dem å veksle mellom å støtte Vesten og Russland, forklarer Matlary.
– Erdogan vet at Tyrkia ikke kastes ut av Nato, fordi landet er geopolitisk så viktig. Han vet også at han har vetomakt i medlemsspørsmålet, og vil bruke dette som utpressing, sier hun.
Karlsen tror neppe at Erdogans uttalelser vil få særlige konsekvenser for Finlands og Sveriges muligheter til å bli tatt opp i forsvarsalliansen.
– Dette er et kritisk øyeblikk for Nato som det er helt usannsynlig at noen av medlemslandene kommer til å stoppe, sier Karlsen.
Karlsen peker også på uttalelser fra Sveriges utenriksminister etter hun ble kjent med Erdogan sine uttalelser fredag.
– Jeg tror vi ville fått en veldig sterk støtte fra store, viktige land som er medlemmer – og som også Tyrkia er interessert i å ha et godt forhold til, sa hun.
– Det var en kryptisk uttalelse fra Ann Linde. Les dette som at hvis noen land i Nato skulle forsøke å stanset prosessen nå, så ville det blitt møtt med alvorlige reaksjoner fra resten av Nato, sier Karlsen.
De fleste Nato-land vil oppfatte et tyrkisk veto som en form for sabotasje mot alliansen, i et spørsmål der alle medlemslandene burde ha sammenfallende interesser.
Les også:
Bestill fra Document forlag:
Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
Vi setter stor pris på et bidrag til vårt arbeid, bruk Vipps eller konto:
