Under taktstokken til Ole Erik Almlid og Anniken Hauglie marsjerer Næringslivets hovedorganisasjon lukt inn i solnedgangen, i sin iver etter å tekkes det politiske klimaet. Problemet er bare at de forholder seg til klimaet på Stortinget og hos World Economic Forum i Davos, ikke til klimaet i verdensøkonomien.

Slik presenterer NHO sin konferanse:

Tema: Pandemien og krigen i Ukraina har endret verden. Samtidig må vi løse klimautfordringene.

• Hvordan påvirker dette deg, din bedrift og samfunnet?
• Hvilke makrotrender er viktige for økonomien både i Norge og verden?
• Hvordan leder du i urolige tider?
• Hvilke muligheter har vi for å løse klimautfordringene?

Uten norsk olje og gass ville norsk økonomi ha vært i resesjon. Det er utfordringene. Men så lenge pengene fra denne i NHO så forhatte bransjen strømmer inn i statskassa, er det lett å bli blendet av sol og vind.

Ragnar Larsen var inne på det i sin kronikk:

Det er å løfte seg selv etter håret å tro at folks levekår bedres ved større pengeflom ut av statskassen. 1 prosentpoengs økning av lånerenten gjør et boliglån på 2 millioner kroner 20 000 kroner dyrere pr. år. Det er langt mer enn hva folk flest kan vente seg i realvekst ved årets lønnsoppgjør.

Det er selvsagt like håpløst å tro at det norske folks levekår, eller norske bedrifters økonomi, blir noe bedre av at statskassen for øyeblikket fylles opp av olje- og gasspenger. Vi har sett hvordan det gikk med strømprisene, med prisene på drivstoff, og vi er ennå bare i den spede begynnelsen på en matkrise ingen av de ovennevnte ser ut til å bry seg særlig om.

Varsellampene har for lengst begynt å blinke. Her på Document har vi advart om dette lenge. Stein Erik Hagen gjorde det nylig, her gjengitt av Forsvarets Forum: Stein Erik Hagen advarer mot global matkrise

Før vi fortsetter, hitsetter vi noen nye drypp delegatene (fra de siste 24 timer) på NHOs årskonferanse burde ta til seg:

• Tysk utviklingsminister advarer: «Største hungersnød siden andre verdenskrig»
• Rema-topp spår rasjonering av vegetabilsk olje
• What’s Behind the US Baby Formula Shortage? (Epoch Times)
• No lessons learnt from food crises of past (Indian Tribune)
• China’s uncertain wheat harvest engenders fear for global economy (Business Standard)

Men med Yara-sjef Tore Holsether i bakgrunnen styrer NHO lukt inn i solnedgangen. Lederduoen Ole Erik ‘jeg-tror-på-batterier-hydrogen-og-havvind-Almlid‘ og Anniken ‘det-er-varmt-i-været-så-du-trenger-ikke-strøm-Hauglie‘ er så helfrelste på det såkalt grønne skiftet at de ikke ser krisene for bare vindturbiner på fjord, fjell og hav!

NHO står fast på kravet om elektrifisering av sokkelen

Onsdag la regjeringen frem sine planer for havvinden, så å si uten et eneste kritisk spørsmål fra en presse så ensartet og enfoldig at man kunne bli deprimert av mindre. Vårt lille mediehus har helt uten statlig støtte eller statlige subsidier tatt for seg disse mildest talt luftige fremtidsdrømmene som er basert på statlige overføringer, fra olje- og gassinntekter, til 1500 eller flere luftslott (også kalt vindmøller, selv om det i realiteten dreier seg om enorme industrianlegg midt i Nordsjøens viktigste fiskefarvann) som det ikke foreligger noe kostandsoverslag for, eller langt mindre noen som helst konsekvensutredninger på. Daglig leder i Motvind, Stein Malkenes, mener planene er et forsøk på å svindle det norske folk, og kaller det et «magaplask».

Norge er mer enn selvforsynt med energi. Problemet er at store deler av Europa, godt assistert av Børge Brende og World Economic Forum i Davos, har satset på sol og vind, i tillegg til ganske mye gass fra Russland. De gasslinjene er nå i ferd med å tørke inn, og da snur disse mislykkede politikerne i EU seg til Norge for å be om hjelp. De har fått vannkraft, som nå gjør at industri, næringsliv og forbrukere i Sør-Norge betaler. Siden det offentlige i Norge er den største eieren av norsk vannkraft, i alle fall på papirene de forholder seg til, strømmer det enda flere penger inn i det offentliges kasser.

For vel en uke siden hadde vi landbruksoppgjøret. Bøndene krevde 11,5 milliarder, det vil si ca. en tiendedel av hva Petoro (les: Staten) tjente på olje og gass i årets første kvartal …

Denne uken fant jeg noen som satte ord på galskapen rundt dette oppgjøret:

Hvem skal produsere maten vår, Lene Westgaard-Halle?

– Fryktelig mye penger, sier landbrukspolitisk talsmann i Høyre, Lene Westgaard-Halle, til Nettavisen 5. mai. Det er selvfølgelig det historisk høye kravet fra bondeorganisasjonene på 11,5 milliarder kroner Westgaard-Halle sikter til.

Hun er bekymret for at vanlige folk ikke skal ha forståelse for denne offentlige pengebruken. Westgaard-Halle argumenterer med at mange nordmenn kan bli bekymret for privatøkonomien når maten blir dyrere.

Hvem belaster norske husholdninger med vanvittige unødvendige strømkostnader, Westgaard-Halle?

Til og med rentespøkelset kommer Westgaard-Halle trekkende med. Om staten bruker for mye på bønda, kommer renta til å stige. Om dette strides de lærde.

Da må vi prioritere da, Westgaard-Halle! Hva betyr dét? Enten mat på bordet eller fortsette å sponse el-bil-brukere?

Hvert år øser staten ut 19,5 milliarder kroner for å sponse noen av verdens mest kjøpesterke folk for å kjøre el-bil. Skal vi risikere tomme butikkhyller på grunn av Tesla og kompani? (Heimkunnskap)

Apropós renter, så snakket sjeføkonomen i den statseide svenske banken SBAB (noe tilsvarende Husbanken i Norge) med Sveriges Television torsdag 12. mai:

• De rörliga bolåneräntorna kan bli dubbelt så höga inom några år, säger Robert Boije, chefsekonom på SBAB.
• Inflationen stiger mer än väntat och bolåneräntorna stiger med den.
• Riksbanken har höjt sin ränta för att lugna ner ekonomin, då blir det dyrare för affärsbanker som SBAB och då höjs bolåneräntorna. (SVT)

Legg så til at den norske fastlandsøkonomien sank med 0,6 prosent i årets første kvartal (målt mot siste kvartal i 2021), og på inflasjonen som nå rammer hele den vestlige verden, så burde kampen mot inflasjon, «det grønne skiftet» og norsk industriutvikling vært de viktigste sakene på NHOs årskonferanse i 2022. Men akk.

Si meg hvem du omgås …

Gjestelisten på NHOs årskonferanse sier en hel del om hva NHO har blitt. Noen utvalgte navn:

Jonas Gahr Støre, Kristin Halvorsen (direktør ved CICERO Senter for klimaforskning og tidligere leder for SV), Svein Tore Holsether (NHO-President og konsernsjef i Yara), Ane Breivik (leder i Unge Venstre), Norsken, Svensken og Dansken (ukentlig, pan-skandinavisk familieterapi med forfatter og journalist Åsa Linderborg (S), dramatiker og radiovert Hassan Preisler (DK), og programleder/samtaleterapeut Hilde Sandvik (N) på NRK), Sigrun Syverud (CEO i Fjong), Frithjof Lund (Norgessjef i McKinsey), Yama Wolasmal (utenrikskorrespondent i NRK), Synnøve Nesse (psykolog), Catharina Bjerke (bærekraftdirektør i Veidekke ASA), Malene Sandøy (Head Of Safety & Barrier Management i Horisont Energi), Guro Brandshaug (daglig leder i Orinor), Silje Skjelsvik (leder Klima & Innovasjon i Sweco), Eric-Mathias Five (linansdirektør i Bitastad), Kari Anna Fiskvik (teknologidirektør i Nordic Choice), Christian Rynning-Tønnesen (konsernsjef i Statkraft) og Tom Jensen (administrerende direktør i Freyr Battery).

Hvor er direktør for plogfabrikken Kverneland (Lars Rotseth), hvor er lederne for små og mellomstore bedrifter som balanserer på konkursens rand på grunn av NHOs og politikernes lek med tall?

Jeg er redd de følger med NHO på vei inn i solnedgangen.

Les også:

Høye strømpriser tenner folks raseri

Kjøp Kents bok her!