Et tjuetalls tillitsvalgte i Nei til EU er oppført som eiere av nettstedet Steigan.no. Offisielt tillater ikke Nei til EU deling av stoff fra Document, Resett og steigan.no på sine hjemmesider. Men i praksis er det tette bånd til steigan.no.

En gjenomgang av aksjonærene i eierselskapet Mot Dag AS viser at et tjuetalls på eiersiden har, eller nylig har hatt, tillitsverv i Nei til EU. Blant medeierne er flere fylkesledere i Nei til EU. Dagbladet

Nei til EU har en regel som tilsier at det er forbudt å dele saker fra nettsteder som Document, Resett og ironisk nok Steigan, til tross for at dette er nettaviser som er  kritiske til EU. Slik begrunner de dette på sin hjemmeside:

Nei til EU sentralt deler aldri artikler fra Resett.no, Document.no og Steigan.no, fordi disse sidene står for langt fra Nei til EUs verdigrunnlag og har fritt fram for fremmedfiendtlige kommentarer og konspirasjonsteorier.

Men hvor stor er egentlig avstanden mellom Nei til EU og Steigan.no, når over tyve eiere av steigan.no er aktive i Nei til EU, deriblant fylkesledere?

Dagbladet har tidligere skrevet at Kari Jaquesson, Arne Treholt og åtte Rødt-politikere er blant eierne i selskapet bak Steigan.no.

Document omtalte konflikten i april.

Konflikten mellom Rødt og Steigan.no var tema i Politisk kvarter. Særlig Rødt i Trondheim er klar på at tillitsverv i Rødt er uforenlig med en rolle i Mot Dag AS, som eier Steigan.no. Partisekretæren vet ikke helt hvilket ben hun skal stå på, men heller mot «uforenlig».

Det gjør vondt for et parti som vokste ut av AKP (m-l) å skulle gå imot og bannlyse partilederen. Kaster partiet vrak på sin fortid eller er det Steigan.no som har utviklet seg til noe uspiselig? Konflikten river i sjela.

Rødt vil bli tatt på alvor som en del av det parlamentariske systemet, og må derfor markere avstand til «konspirasjonsteorier». Steigan selv beskriver dette som ren hersketeknikk.

Steigan.no er et problem for venstresiden og MSM

Steigan.no opplever vekst fordi den ene krisen erstatter den andre. Håndteringen av krisene har økt mistilliten til systemet. Stadig flere synes å forstå at våre politiske ledere ikke bryr seg om våre vanlige folk sine bekymringer.

Dette fører til at man blir mer villig til å lytte på stemmer som forteller en annen historie.

Samtidig slenger man de ulike nettstedene i samme kurv, selv om det er åpenbare forskjeller mellom f.eks. Resett, Document, HRS og Steigan.

Steigan er i bunn og grunn en venstreradikaler, mens Document kanskje kan beskrives som kristen-konservative (med innslag av ateister i redaksjonen). HRS er nokså ensidig fokusert på islam, og har i den forbindelse vært en viktig stemme.

Skillet mellom Resett og Document har økt den siste tiden, da særlig i synet på utviklingen i USA, og synet på om valget i 2020 gikk riktig for seg. Resett forsøker å bli mer mainstream, mens den redaksjonelle linjen i Document ligger nokså fast.

Steigan stiller i en helt egen klasse her. Dette viste også en undersøkelse nylig, hvos det fremgikk tydelig at Steigan.no ofte bruker kilder kontrollert av russiske myndigheter, mens Resett sjelden og Document nesten aldri gjør det samme.

Styreleder i Mot Dag AS Per-Gunnar Skotåm, som har den største eierposten i selskapet på nærmere 6 prosent, har tidligere vært aktiv i Nei til EU.

Mellom januar 2021 og mars 2022 sto Steigan.no for 87 prosent av bruken av kilder som «åpenbart tilhører russiske myndigheter» blant norske alternative medier, viser en kartlegging Faktisk.no har gjort

Dog bør det nevnes at kildebruk ikke nødvendigvis slår bena under en historie, hvis kildene kan verifiseres. Dessuten: Kan man fortsatt kalle NRK, Washington Post og New York Times for nøytrale og pålitelige kilder?

Eskil G. Sivertsen, spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), sier til Faktisk.no:

– Det er ikke slik at alt som står på disse sidene er propaganda.

Med andre ord: Alle kilder bør vurderes av journalisten. Så bør det som publiseres vurderes, også av leseren. Sannheten er som et glatt såpestykke, vanskelig å få grep om.

Men mange medier har ingen vilje til å lete etter noen sannhet. De styres av en agenda, uten å innrømme det. Fake news benyttes av alle aktører, den mest vanlige metoden i hovedstrømsmediene er utelatelser eller overskrifter som gir et helt feil bilde av hva som har skjedd.

NTB er spesialist på vinkling av overskrifter, særlig når det gjelder Israel.

Hvordan velger NTB sine overskrifter?

Personlig er jeg ingen fast leser av Steigan.no. At han ikke virker villig til å kritisere Kina i forbindelse med pandemien, som Kina må bære ansvaret for, blir han ikke kritisert for av mediene som har samme apologetiske forhold til Kina selv.

Kjøp bokpakke med «Hypermoral» og «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!