Det er kaos og splid blant Demokratene. Sentralstyret har avsatt partileder Geir Ugland Jacobsen for fraksjonsvirksomhet og forsøk på å kuppe en ny ledelse inn på landsmøtet som skulle vært holdt 21. mai.

Sentralstyret har avlyst landsmøtet, men Ugland Jacobsen svarer at det kommer til å gå som avtalt. Det er fraksjon mot fraksjon.

Hvem som går seirende ut av kampen kan avhenge av formelle rettigheter til partinavn, bankkonto og fullmakter overfor myndighetene. Uten penger kan ingen drive.

Stridens kjerne er at sentralstyret mener Ugland Jacobsen hadde planer om å innsette sine egne folk og dreie partiet i en høyreorientert retning.

Utenforstående vil se en viss ironi i dette da dagens Demokrater ble ekskludert fra FrP nettopp for å ville føre en nasjonalkonservativ politikk. Det ordet likte hverken Siv Jensen eller Sylvi Listhaug. Carl I Hagen hadde sans for mer nasjonalkonservatisme og mindre liberalisme, men var fredet for eksklusjon.

Man kan si at FrP ekskluderte leder av Oslo FrP og flere med ham for «høyreavvik», et ord SUF (m-l) brukte på 70-tallet og som går helt tilbake til Stalin og Moskvaprosessene.

Nå er partilederen som anklages for å ville ta partiet lenger til høyre. Sentralstyret har avsatt ham og vil ekskludere et 40-tall mennesker. Disse navnene må frem i lyset for at offentligheten skal kunne vite om det er hold i anklagene.

Sentralstyret somlet med en pressemelding onsdag kveld. I stedet gikk det ut en mail til de 5.000 medlemmene, sikkert for at de ikke skulle bli tatt på senga.

Geir Ugland Jacobsen fikk anledning til å gi sin versjon til Helge Lurås.

Måten Ugland Jacobsen uttrykker seg på virker ikke overbevisende. Det kan indikere at det er noe i anklagene om fraksjonsvirksomhet for å få innsatt et nytt sentralstyre.

Ugland Jacobson sier at Demokratene er blitt «så stort». Virkelig? Så stort at man må snakke sammen i fraksjoner?

Han sier det ikke er forbudt å snakke sammen, ei heller å stille forslag til nye navn.

Han hevder det ikke ligger noen politisk uenighet bak, men at dette dreier seg om en kamp om posisjoner og om partidemokratiet skal vinne fram eller ikke. «Partiet har blitt stort,» kommenterer han.

Han avviser anklagene om «fraksjonsvirksomhet».

– Reglene er fulgt til punkt og prikke. Folk snakker sammen, det er ikke til å unngå i et parti. Det er kke noe konspiratorisk her, hevder han.

Han sier det er levert inn forslag fra medlemmer til valgkomiteen om nye fjes inn i sentralstyret. Ugland Jacobsen hevder at det nåværende sentralstyret av frykt for sine egne posisjoner dermed har forsøkt å kuppe prosessen ved å ekskludere de som truet deres makt.

At Demokratene er for stort til å kunne ha en åpen prosess høres merkelig ut. Ballen begynte å rulle da noen på innsiden av Uglands fraksjon kontaktet Kent Andersen, som for øvrig arbeider i Document, i april 2021.

Sentralstyret hevder å sitte på mye dokumentasjon på organisert fraksjonsvirksomhet. Det må snarest legge frem dokumentasjon på anklagene hvis de skal ha håp om å bli trodd. Hvis ikke vil Demokratene bli et politisk gjørmebad det kan bli vanskelig å reise seg fra.

I overgangsperioden er det generalsekretær Makvan Kasheikal som fungerer som leder.