Regjeringen bør være ærlig og si det som det er: Kjøpekraften kommer til å falle.
Det sier økonomiprofessor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole før regjeringen torsdag legger fram revidert nasjonalbudsjett.
– Regjeringen er i en forferdelig skvis, mener Grytten.
Det avgjørende for regjeringen er å sørge for at renten ikke stiger for mye, for raskt. Det vil ramme mange nordmenns privatøkonomi kraftig. Derfor blir regjeringen nødt til å stramme inn, men det blir ikke lett, mener økonomiprofessoren.
– Jeg tror de må være ærlige og si at vi er inne i en spesiell situasjon. Man må regne med at kjøpekraften faller litt, men regjeringen gjør det for å sørge for at renten ikke stiger for mye, sier han.
– Det er ikke så lett å komme med skatteskjerpelser når kjøpekraften skal falle. Jeg vil tro at de vil spare inn på infrastruktur og veibygning, sier han.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) bekrefter overfor VG at deres viktigste bidrag til forbrukerne er et budsjett som ikke gir press på renta – pluss fortsatt strømstøtte.
– Hva er det vi nå kan gjøre? Det er nettopp å sørge for midtveis i 2022 å vise ansvarlighet i håndteringen av budsjettet og ha et ansvarlig budsjett for trygg styring. For hvis vi nå pøser på, så bringer vi en annen høy kostnad til husholdningene, nemlig et driv på renta, sier Støre til VG.
Tirsdag kom tall fra Statistisk sentralbyrå som viste en prisstigning på 5,4 prosent fra april i fjor til april i år. Det var særlig økte priser på strøm og flybilletter som trekker kurven opp.
Grytten tror Finansdepartementet har vært for håpefulle i sin prognose over hvordan inflasjonen vil utvikle seg.
– Jeg tror den godt kan bli høyere. Nå ligger den godt over det man har trodd. Når året er omme kan det godt hende at det ikke ender på 3,3 prosent, men nærmere 5 prosent. Det avhenger veldig mye av krigen og energiprisene, sier han.
De siste månedene har det blitt lagt fram flere krisepakker. Torsdag skal inndekningen på bordet. Da vil det bli klart hvordan regjeringen skal betale for blant annet:
* Koronatiltak.
* Strømstøtte.
* Ukraina-pakken: Mottak av flyktninger, styrking av Forsvaret.
* Humanitær støtte til Ukraina. Pengestøtte slik at landet kan kjøpe våpen.
* Kompensasjon til togselskap på grunn av pandemien.
* Kompensasjon til jordbruket.
Noen av pakkene kan bli mindre enn man i utgangspunktet trodde. Det kan vise seg at det ikke var behov for å bruke hele beløpet som ble anslått. Svaret på hva utgiftene beløper seg til, blir først klart når budsjettforslaget legges fram.
Men Grytten mener det er grunn til å tro at pengebruken ikke vil avvike så mye.
– Det kan hende de bruker litt mindre penger på Ukraina-tiltak i Norge enn man først trodde. Samtidig kan det hende vi ender med å bruke mer i Ukraina, sier han.
Les også:
EUs sentralbank innrømmer å ha undervurdert faren for inflasjon
Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!
Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
