Geir Furuseth 
Uanfektet av Statens rekordstore og -dyre bruk av konsulenter, rekordhøy utdeling av penger utav landet og den meningsløse elektrifiseringen av sokkelen, har den nye riksrevisoren Karl Eirik Schjøtt-Pedersen nå bestemt seg for å bli klimakontrollør. Det lover ikke godt for hans hjemfylke Finnmark.
Siden han første gang kom på Stortinget som vararepresentant i 1981 har han opptjent en ansiennitet på 24 år og 98 dager i landets nasjonalforsamling. Etter at Soria-Moria-prosjektet falt i 2013, ble Schjøtt-Pedersen oljelobbyist. Rett før han ble utnevnt til landets fremste revisor, rakk han også å skape overskrifter med sine og sitt selskaps dystre analyser av fremtidens folketomme Finnmark.
– Gjøres ikke noe dramatisk, så dør Nord-Varanger ut, og Finnmark blir fritt for folk med unntak av kanskje noen få sentre, sier Ap-veteran og tidligere finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til VG.
I dag er han partner i Menon Economics, som er engasjert av Varanger-kommunene Vardø, Vadsø, Berlevåg, Nesseby og Båtsfjord.
Ifølge prognosene vil folketallet i disse kommunene falle fra omtrent 12.000 til kun 1.300 om 80 år. (Document)
Sist høst ble han utnevnt, av Støre-regjeringen, til Riksrevisor.
Onsdag fikk vi hans programerklæring:
– Stortinget er helt tydelig på at klimautfordringen er vår tids største utfordring. Da må også vi ha det som vårt hovedfokus, hvis ikke er vi hverken relevante eller følger vårt oppdrag fra Stortinget, sier Schjøtt-Pedersen til VG.
Mens det er Stortingets enøyde fokusering på CO2-regnskapet som fører til sløsing med ressurser og penger, som for eksempel ved å legge ned gasskraften som driver anlegget på Melkøya, ved Hammerfest, bare for å sende gassen til Europa, noe som vil kunne bety at store deler av Finnmark må bygges ned med vindparker, på vidda, på knausene og på havet, det burde fokuseres på, snur Schjøtt-Pedersen den problemstillingen på hodet:
Riksrevisjonen har ikke for vane å annonsere hvilke revisjoner de jobber med – men Schjøtt-Pedersen varsler allerede nå at de vil levere tre konkrete rapporter til Stortinget:
- Hvordan jobber forvaltningen for å nå Stortings klimamål for 2030, og er forvaltningen rigget for å kunne nå målene?
- Hvordan kan man redusere klimagassutslipp i jordbruket, og når jordbrukssektoren sine klimamål?
- Bidrar store statlige selskap som Avinor, Statkraft og Banenor til å redusere sine klima- og miljøavtrykk i tilstrekkelig grad.
– Vår oppgave er ikke å vurdere om Stortinget setter riktige mål, men å se om forvaltningen får gjennomført Stortingets mål, slår han fast.
«Schjøtten» går fra oljeboss til klimakontrollør (VG)
