Geir Furuseth 
– I dag lanserer vi en storstilt satsing på havvind. Ambisjonen vår er at vi innen 2040 tildeler områder for 30 000 MW havvindproduksjon i Norge, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han onsdag morgen presenterte regjeringens satsning på havvind og ‘fornybar kraft’. Hybridkabler og økt krafteksport til utlandet er en forutsetning for planene.
Pressemeldingen nevner ikke noe om kostnadene, men ambisjonene er luftige:
Regjeringen legger opp til en trinnvis tildeling av areal. Målet er å åpne et samlet areal på om lag 5-6 ganger Sørlige Nordsjø II, eller ca. 1 prosent av norske havområder.
Det norske kraftnettet vil ikke kunne håndtere en så stor mengde kraft som ambisjonen på 30 000 MW havvindproduksjon utgjør. Det er derfor en forutsetning at betydelige deler av den produserte kraften vil gå til andre land. Økt havvindproduksjon kan også bidra til å dekke kraftbehov i petroleumsvirksomheten. Regjeringen vil derfor vurdere hvordan petroleumsnæringen best kan bidra, slik at satsingen på havvind også legger til rette for elektrifisere sokkelen.
Regjeringen legger opp til å forsere utbyggingen av havvind, slik at noe av denne kraften vil kunne produseres før 2030. Statsminister Jonas Gahr Støre høstet forsiktige smil i pressekorpset med denne replikken:
– Beregningene kan ikke være helt presise, tross alt så produseres det ikke kraft når det ikke blåser.
Terje Aasland (Ap) fulgte opp:
– Vi er utålmodige etter å komme i gang og jeg er overbevist om at vi vil få kraft fra havvind inn i det norske kraftsystemet innen 2030, sier olje- og energiminister Terje Aasland.
Flere anlegg også på land
Støre varslet også økt utbygging av vindkraft på land.
– Vindkraft på land er den mest lavhengende frukten, så det er klart vi må ha mer av den.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum gjorde sitt beste for å dempe kritikken som har kommet mot elektrifisering av sokkelen, ved å si at sokkelen i fremtiden vil i fremtiden bli driftet av kraft fra sokkelen.
Betenkninger om havvind-farmenes innvirkning på klimaet på land og innvirkningen på fiskeriene ble ikke nevnt spesifikt på pressekonferansen, men tidligere onsdag ble dette kjent:
Regjeringen foreslår 10 millioner kroner ekstra til Havforskningsinstituttet i revidert nasjonalbudsjett. Midlene skal brukes til å styrke kunnskapen om effektene både vindkraft og havbruk til havs har på fiskeriene.
– Regjeringen ønsker god sameksistens mellom havnæringene. Målet er å finne løsninger som er basert på et godt kunnskapsgrunnlag, og som fortsetter å skape vekstmuligheter for havnæringene i tiden fremover, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran til NTB.
Luftige målsetninger
Skjærans uttalelser om ‘sameksistens mellom havnæringene‘ blekner i forhold til uttalelsene om at ambisjonene skal oppnås ved forsert konsesjonsbehandling:
– Vår ambisjon tilsvarer et kraftvolum som er på nivå med hele det norske kraftsystemet. Derfor må vi gjøre dette stegvis, for å lære underveis. Vi vil bevare det som er Norges viktigste fortrinn på kraftområdet: En trygg og effektiv kraftforsyning som bygges ut på en skånsom måte i samspill med fiskeri og andre viktige interesser, sier Aasland.
Jubel og piping
Administrerende direktør Hildegunn T. Blindheim i Norsk olje og gass sier seg svært fornøyd med regjeringens havvindsatsning:
– Dette har næringen etterlyst over lang tid. Det vil legge grunnlag for en industriell havvindsatsing, og gi forutsigbarhet for havvindutviklere og leverandører som vil satse på havvind på norsk sokkel. Nå må vi komme i gang, sier hun. (NTB)
Også den mangeårige fagforeningstraveren Frode Alfheim, forbundsleder for fagforbundet Industri Energi, er fornøyd:
– Dette har vi jobbet med lenge, fordi økt kraftproduksjon vil trygge eksisterende jobber og skape grunnlag for nye grønne industriarbeidsplasser i Norge, sier Alfheim. (NTB)
SV som nylig signaliserte sin vilje til å samarbeide med Høyre om å forsere utbyggingen av havvind, er ikke fornøyde:
– Dette er altfor slapt. Det holder ikke å sette ambisiøse mål uten å ha noen virkemidler. Det er heller ikke avklart hvem som skal betale for dette, det kunne oljeselskapene gjort, sier energipolitisk talsperson i SV, Lars Haltbrekken. (NTB)
Dét spørsmålet er det nok flere som har, uten at de nødvendigvis blir stilt.
Les også:
