Geir Furuseth 
‘Aldri så galt, at det ikke er godt for noe’, er et annet munnhell som passer godt på statskassen i oljelandet Norge. 113 milliarder i olje- og gassintekter i første kvartal i 2022 er en tredobling av inntektene i forhold til fjoråret. Men sjefen for Petoro, Kristin Kragseth, vil ha mere vind, og er selvsagt for elektrifiseringen av sokkelen som gir henne og oss et levebrød.
Denne nyheten kommer samme dag som Ukraina varsler at de vil stenge gassledningen som fører russisk gass gjennom landet og til Europa, noe som kommer til å bety enda større behov for norsk olje og gass, og selvsagt enda større inntekter for Norge og vårt oljefond.
Det er nok ikke tilfeldig at disse tallene legges frem samme dag som den norske regjeringen fabler om havvind som fremtidens norske industrieventyr. Det er slettes ikke klart hvem som burde takkes mest. Hadde ikke Russlands president Putin gått løs på Ukraina, ville Norge ha tjent langt mindre på sin olje- og gassvirksomhet, og det ville blitt mindre penger å leke med for våre klimapolitiske besatte politikere, men slikt kan selvsagt ikke en stalig leder si høyt:
Petoro leverer 113 milliarder og setter høye klimamål
– Resultatet er et produkt av mange års hardt arbeid, men også den vanskelige posisjonen Europa er i på grunn av krigen i Ukraina, sier administrerende direktør i Petoro, Kristin Kragseth.
– Krigen har tydelig satt sikkerhetspolitikk og forsyningssikkerhet på dagsordenen. Hvor energien produseres, er viktig, og vi ser nå helt klart hvor stor betydning Norge har som en trygg og pålitelig leverandør av energi til Europa, sier Kragseth.
Administrerende direktør I Petoro, Kristin Kragseth. Foto: Petoro
Selvsagt må lederen for det statseide aksjeselskapet være trofast mot norske politikere og deres klimamål, når kvartalsregnskapet legges frem:.
– Som en av de største aktørene på norsk sokkel har vi et ansvar for å belyse betydningen av Petoro og SDØE-porteføljen i et bærekraftsperspektiv, sier Kragseth.
– Dette understrekes også av energi-trilemmaet vi står overfor; energisikkerhet, omstilling til en bærekraftig fremtid og energi som er tilgjengelig for alle til en akseptabel pris.
Mantraet vi kjenner så godt
Petoro vil derfor jobbe for å redusere klimagassutslippene fra SDØE-porteføljen med 55 % innen 2030 målt mot 2005, som er basisåret for utslippsreduksjoner i EUs kvotesystem. Innen 2050 skal utslippene være nær null.
– Ulike elektrifiseringsprosjekt bidrar til mesteparten av utslippsreduksjonene, sier Kragseth.
– Vi kommer til å gjøre betydelige investeringer fremover i utslippsreduserende tiltak, som med økt kostnad knyttet til CO2-utslipp vil bli lønnsomme og viktige investeringer for å styrke konkurransekraften til SDØE-porteføljen. Hywind Tampen, som skal delelektrifisere Snorre- og Gullfaksfeltene, er det første havvindprosjektet i SDØE-porteføljen.
– Utvikling av havvind i Norge er en stor industriell mulighet for oss som energinasjon. En videreutvikling av havvind på norsk sokkel vil være bærekraftig verdiskaping i praksis, konstaterer Kragseth.
Hun får full støtte av den mangeårige sjefen for fornybarindustrien i Norge (Energi Norge), Knut Kroepelien:
https://twitter.com/KnutKroepelien/status/1524301480567914497?s=20&t=uvB4DY19PbYCgPGiupvnVw
Oljefondet har i skrivende stund en verdi på norske kroner.
Melkøya-anlegget, sett fra Hurtigruta, onsdag 27. april, 2022. Foto: Geir Furuseth
Med slike summer vil både politikere og publikum flest ikke la seg plage så mye av feilinvesteringene og galskapen som utspiller seg på Melkøya, utenfor Hammerfest. Dagens havvindsatsning på 30 GW, som altså hausses som et av tidenes industriløft utgjør bare en brøkdel av den kraften regjeringen og de fleste av våre stortingspartier ønsker å føre ut av landet, fra Finnmark i nord og til Europa, fordi det passer dette sagnomsuste CO2-regnskapet:
«På Melkøya har deler av gassen fra Snøhvit-feltet blitt avledet og brukt som brensel til fem kompakte og høyeffektive kraftverk, som årlig har produsert 3400 GWh, om lag 60 posent direkte som elektrisk kraft; resten indirekte som gjenvunnet varme. For å sette tallet i perspektiv: 3400 GWh er like mye som hele Finnmark fylkes nåværende strømproduksjon. Fire nye kraftverk av samme størrelse som Alta måtte bygges, eller henimot 500 nye vindmøller settes opp for å matche Melkøyas geniale vesle energifabrikk.»
Sitatet ovenfor er hentet fra Alf R. Jacobsens sak, som sto på trykk i Document 22. april i år (se nedenfor), og som bør leses og deles av alle som kan lese. Det virker nemlig som om det er mange i dette landet som sliter både med lese- og regneferdigheter!
