Selv om Afghanistan er et dypt konservativt, patriarkalsk land, er det ikke uvanlig at kvinner kjører bil i større byer. Spesielt er det vanlig å se kvinner bak rattet i Herat, byen nordvest i landet som lenge har vært ansett som liberal etter afghanske standarder.

Nå har tjenestemenn i Herat bedt kjørelærere slutte å utstede førerkort til kvinner.

Adila Adeel, en 29 år gammel kvinnelig kjørelærer som eier en trafikkskole i Herat, konstaterer at Taliban ønsker å frata neste generasjon mulighetene som mødrene deres har hatt.

– Vi ble fortalt at vi ikke skulle tilby kjøretimer og ikke utstede førerkort, forteller hun.

Jan Agha Achakzai, leder av Herats Traffic Management Institute, som fører tilsyn med kjøreskolene, bekrefter beskjeden.

– Vi har blitt muntlig instruert om å slutte å utstede sertifikater til kvinnelige sjåfører … men vi er ikke instruert om å stoppe kvinner fra å kjøre bil i byen, la Achakzai til.

Da Taliban overtok kontrollen over landet i august i fjor, lovet de en mykere linje enn da de styrte landet mellom 1996 og 2001, en periode som ble beryktet for menneskerettighetsbrudd og kvinneundertrykking.

Men Taliban ser ikke ut til å gå bort fra sin undertrykkende politikk. Til tross for løfter om mer liberal politikk, begrenser de i stadig økende grad rettighetene til afghanere, spesielt jenter og kvinner.

– Jeg sa personlig til en talibansoldat at det er mer behagelig for meg å kjøre egen bil enn å sitte ved siden av en taxisjåfør, forteller Shaima Wafa når hun kjører til et lokalt marked for å kjøpe Eid al-Fitr-gaver til familien.

– Jeg trenger å kunne kjøre andre i familien min til for eksempel legen – uten at jeg må vente på at broren eller mannen min skal komme hjem, legger hun til.

Naim al-Haq Haqqani, som leder informasjons- og kulturavdelingen i Herat, sier imidlertid at ingen offisiell ordre er gitt om å stanse utstedelse av førerkort til kvinner.

Men Taliban har i stor grad gått bort fra å utstede nasjonale, skriftlige dekreter, i stedet gir de lokale myndigheter tillatelse til å utstede sine egne påbud, og mange ganger skjer det muntlig.

– Det står ikke skrevet på noen bil at den bare tilhører en mann, understreker Fereshteh Yaqoobi, som har kjørt bil i årevis.

– Faktisk er det tryggere hvis en kvinne kjører sitt eget kjøretøy, mener hun.

Zainab Mohseni (26) har nylig søkt om førerkort fordi hun som mange andre kvinner føler seg tryggere i sin egen bil enn i en drosje som kjøres av mannlige sjåfører.

For Mohseni er den siste innstrammingen bare et nytt tegn på at det nye regimet ikke vil gi seg med å fjerne de få rettighetene kvinnene har igjen.

– Sakte, sakte ønsker Taliban å øke restriksjonene på oss kvinner, mener hun.

Ingen nasjon har formelt anerkjent Taliban-regimet etter at de tok makten i fjor og gjeninnførte det harde islamistiske styret.

Talibans øverste leder Haibatullah Akhundzada uttalte i slutten av april at anerkjennelse fra verdenssamfunnet bør komme først – «slik at vi kan løse problemene våre formelt og innenfor diplomatiske normer og prinsipper».

– Afghanistan har sin rolle i verdensfreden og stabiliteten, og derfor bør verden anerkjenne det islamske emiratet Afghanistan, uttalte han.

Men store deler av verdenssamfunnet understreker at humanitær bistand og anerkjennelse blant annet må knyttes til at kvinner får tilbake sine rettigheter.

Titusenvis av kvinner har mistet jobbene sine, og de har også blitt forhindret fra å forlate landet. Kvinner får heller ikke lov til å reise mellom byer i Afghanistan – med mindre de har følge av en mannlig slektning.

Bare barneskoler er åpne for jenter i dag, selv om Taliban gjentatte ganger har lovet at eldre jenter også skal få gå på skole.

I mars utløste Taliban bred internasjonal fordømmelse ved å stenge alle ungdomsskoler for jenter bare timer etter at de tillot dem å åpne igjen for første gang siden de tok makten.

Flere Taliban-tjenestemenn sa at skoleforbudet ble beordret direkte av Akhundzada.

Akhundzada understreket i sin tale nylig at Taliban respekterer og er forpliktet av alle sharia-rettighetene til menn og kvinner i Afghanistan, og at regjeringen er forpliktet til ytringsfrihet i henhold til «islamske verdier».

Under Taliban er imidlertid hundrevis av nyhetskanaler blitt stengt, offentlige sendinger av musikk forbudt, og filmer og TV-serier med kvinner tatt av lufta.

Akhundzada, som antas å være i 70-årene, har vært den åndelige lederen for den kompromissløse islamistiske bevegelsen siden 2016, men trer sjelden fram i det offentlige lys.