Det har i flere år, som følge av prinsippet om offentlighet i forvaltningen, vært mulig å følge med i utviklingen av norske myndigheters rause tilskudd til mer eller mindre tvilsomme organisasjoner i Midtøsten. Pengene har flommet fra statsbudsjettet via Utenriksdepartementet, Norad og norske frivillige organisasjoner til en rekke såkalte humanitære grupper både på israelsk og palestina-arabisk side. På Utenriksdepartementets hjemmeside på internett har vi hatt adgang til en såkalt tilskuddsportal hvor alle bevilgninger til bistandsformål over hele verden har vært offentlig tilgjengelig. Nå er dette ikke lenger mulig fordi UD har sperret tilgangen til denne informasjonen.
Flere av organisasjonene som i årevis har mottatt norske milliontilskudd, har vært kjent for sin tilknytning til arabiske terror-organisasjoner så som Folkefronten for frigjøring av Palestina. Fra israelsk side har norske myndigheter ved flere anledninger blitt gjort oppmerksom på slik tilknytning.
Virksomheten til mottakerne har blant annet gått ut på å forfatte rapporter om påståtte israelske brudd på menneskerettigheter, apartheid og voldelige overgrep som de bevilgende myndigheter i Norge og andre vestlige land bruker i FNs organer når de reiser anklager mot den jødiske staten for påståtte overgrep og brudd på menneskerettigheter, – anklager som ikke reises mot stater hvor det er kjent at slike overgrep nærmest er dagens orden.
De anklagene mot Israel som fra norsk side fremsettes gjennom vår FN-delegasjon, har karakter av gjentagne stereotypiske påstander om «bosetter-relatert vold» og «myndighetsovergrep mot sivile palestinere» som alltid er sterkt politisk ladet og alltid mangler forklarende kontekst. Det samme gjelder anklager som fremsettes gjennom vestlig finansierte frivillige organisasjoner som uten tvil har et antisemittisk innhold og formål.
Det er slike forhold det nå er blitt litt vanskeligere å få innblikk i når departementet har valgt å blokkere tilgangen til sin egen tilskuddsportal. Det er ikke nødvendig å spekulere i hva som ligger bak denne begrensningen av offentlighet omkring norsk bistandsfinansiering. Det er nemlig ikke bare i Midtøsten at det avsløres mislighold av norsk humanitær bistand. Organisasjoner må årlig betale tilbake bevilgede midler som følge av juks og svindel. Men noe slikt har vi ikke hørt om når det gjelder de mange hundre millioner som hvert år kanaliseres fra Norge til terror-relaterte organisasjoner i Midtøsten. Her later alt til å være i sin skjønneste orden, men vi får inntrykk av at det likevel er blitt politisk vanskelig å holde offentligheten informert om denne virksomheten.
Departementet har derfor latt seg veilede av Digitaliseringsrådets anbefalinger når det gjelder offentliggjøringen av sine tilskudd over bistandsbudsjettet. Formålet er, som det heter i Digitaliseringsrådets anbefaling til Utenriksdepartementet, at «… prosjektet skal komplettere og videreutvikle eksisterende portal, og gi bedre samhandling, funksjonalitet og åpenhet.» Men dette forklarer ikke hvorfor det i mellomtiden var nødvendig å stenge den gamle velfungerende nettsiden.
De av oss som savner den tilgangen vi i mange år hadde til Utenriksdepartementets tilskuddsportal, hvor vi åpent og fritt kunne lese hvor mange millioner Utenriksdepartementet hvert år bevilget til organisasjoner og formål både med og uten tilknytning til terror og jødehat, finner liten trøst i det politisk oppnevnte Digitaliseringsrådets anbefaling til UD og Norad:
«UD og Norad er inne i en krevende reformprosess. Digitaliseringsrådet mener at UD bør se på Tilskuddsportalen, og den kommende Resultatportalen, som viktige deler av kvalitetsarbeidet i reformprosessen. Vi anbefaler at dere vurderer å se prosjektet som en del av reformen. Kanskje kan det bidra til å gi prosjektet høyere prioritet? Når sammenhengen med reformarbeidet er avklart, kan det bli enklere å vurdere hvilken prioritet prosjektet skal ha og å lage en realistisk fremdriftsplan.»
Vi er imidlertid glad for at det på israelsk hold finnes noen som følger med og rapporterer offentlig om den trafikken som foregår. Israel har nemlig for flere år siden under norsk protest, vedtatt en lov om at fremmedfinansierte organisasjoner er forpliktet til å oppgi hvor de får pengene sine fra. Derfor kan vi fremdeles følge med, for eksempel i Flyktninghjelpens stedfortrederkrig for å undergrave virksomheten til det israelske rettsvesenet. Denne terror-tilknyttede organisasjonen har til nå med rause vestlige bevilgninger greid å reise mange tusen pro forma rettssaker ved israelske domstoler, hvor et formål er å overbelaste rettsvesenet og gjøre det ineffektivt.
Vi forstår at alt dette er virksomhet som ikke tåler dagens lys. Derfor forventer vi ikke at norske statsfinansierte medier skal finne det formålstjenlig å holde opinionen informert om det. Skandalen er av en slik karakter at den i likhet med Utenriksdepartementets tilskuddsportal har best av å bli overlatt til Digitaliseringsrådets tåkelegging.
Av dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme
Kjøp Prosessen mot Israel fra Document Forlag!
