Det er ikke bare det som sies, det kommer an på hvem som sier det. To journalister – Tucker Carlson og Dinesh d’Souza har større troverdighet enn USAs president. Dette gjør noe med de som hører dem. New York Times kan godt trykke en artikkel på 15.000 ord som stempler Tucker som en hvit rasist. Det uløser bare en skuldertrekning.

Vi ser et skille mellom de som anstrenger seg for å fortelle sannheten og de som tror at folk lar seg avspise med løgner.

Norske medier og tilliggende herligheter – faktisk.no, Medietilsynet, Høyre, Anniken Huitfeldt, kan godt snakke om desinformasjon på samme måte som Biden-regimet og EU-kommisjonen. Men deres løgner er like lette som fjær og de blåser bort med vinden.

Dette er en vekt som makthaverne ikke aner hvordan de skal forholde seg til. Den sitter i hodet og hjertet å tilhørerne. Det er slik totalitære regimer har tapt makten over menneskenes sinn. Situasjonen i Vesten er slik at det går an å trekke slike paralleller. Uvirkelig, men sant.

Så lenge noen sier sannheten vil løgnen tape. I USA er de store mediene på vikende front. I Norge og Skandinavia for øvrig er det statens dype lommer som beskytter løgnen. Det gir et inntrykk av et tykt spekklag, men det er en illusjon. Når vi blir satt på prøve fordufter løgnene. De har ingen permanens.

Men de gjør stor skade.

Tucker avdekker hvordan Demokratene er ute på et hevntokt mot Russland. De har aldri gitt opp Russia collusion. Myndigheter og medier driver hybridkrig mot deres egen befolkning, men den rammer også dem selv. De tror på den galskapen de selv har skapt.

De vil knekke Russland som de i seks år har påstått sørget for at Hillary tapte valget.

I 2020 sørget de for at Trump ikke hadde en sjanse. Det var det Zuckerberg, Big Tech og valgordningen som sørget for, godt hjulpet av «frivillige» som syklet og kjørte rundt med falske stemmesedler.

Det hjelper ikke med verdens fremste forsvar hvis USA svekker seg selv. Den indre svakhet er alltid den verste.

USA gjennomgår en katharsis – en renselse. Hvis landet skal overleve må det gjenreises fra grunnen av. Da må sannheten på bordet.

Demokratene er like vanvittige som bolsjevikene etter 1917 og jakobinerne etter 1789. Det er de som har flørtet med borgerkrig på hjemmebane. Nå ser det ut til at de foretrekker krig med Russland.

Vår elite later som om alt er hva det alltid har vært. Det er ikke det. Det USA vi ser i dag er noe helt annet enn det vi vokste opp med. Eliten har råtnet på rot.

Selve sannhetsbegrepet har gått i oppløsning. Det er dette vi ser når NRK og politikerne forsøker å overbevise oss om at de som vil forsvare det ufødte liv er ekstremister. De vet ikke lenger forskjell på rett og galt, sannhet og løgn.

Når dette er koblet til en krig der de verste Demokratene reiser til Kyiv og sier de vil sørge for at Russland blir beseiret, begynner det å bli skummelt. Bare noen få Republikanere har styrke til å stå imot.

Nå begynner partienes primærvalg. Hvert eneste valg teller. Kommer det inn tilstrekkelig med representanter til å kjempe for sannheten?

Dinesh d’Souza kjemper for at sannheten om valget som var skal komme for en dag.

I USA er det fortsatt både flinke og modige mennesker. Man ser det når de snakker, de har en ro og sikkerhet. Ikke det flakkende blikket til en Biden eller hans pressetalskvinne.

Alle ser at de lyver og løgnene blir til blylodd rundt hodene deres.

Slik er det ikke med sannheten. Den strutter av livskraft, selv i de mørkeste stunder.

Etter 33 minutter går videon over i et totalt intetsigende privat opptak