Helsepersonell som begår seksuelle overgrep mot pasienter, bør kunne miste autorisasjonen på livstid, mener et regjeringsutvalg.

– Ikke alle bør få en ny sjanse, sier tidligere førstestatsadvokat og utvalgsleder Bjørn Kristian Soknes til VG.

Med andre ord: I dag er det slik at man kan begå seksuelle overgrep mot forsvarsløse mennesker, og beholde jobben slik at man kan begå nye overgrep? Det høres nesten utrolig ut. Men slik er virkeligheten.

I dag kan alle som har mistet autorisasjonen, søke Statens helsetilsyn om ny autorisasjon – uansett hvor grove handlinger de har begått. Det vil utvalget ha en slutt på.

Det var VGs avsløringer av overgrepene utført av psykolog Sverre Varhaug som førte til at myndighetene satte ned et utvalg. Varhaug bedrev homoseksuelle overgrep i flere tiår, men i stedet for å miste jobben, ble han bare flyttet til nye steder, nye muligheter.

Varhaug hadde makt over sine klienter, og skapte et fiendebilde av familie og venner. Han gjorde seg selv til det eneste faste punktet i sine klienters liv.

Sverre Varhaug kom fra bydelen Hinna, hvor jeg bor, og flere slektninger av min familie kjente godt til ham.

Sverre Varhaug: Seksuelle overgrep i Statens navn

Hva utvalget har brukt tiden sin på er vanskelig å se for seg. Selve problemstillingen burde være en «no-brainer». Vi kan ikke overlate fysisk eller psykisk syke mennesker til kjente seksuelle overgripere, i statens navn.

Dette er statlig overgrep av massive dimensjoner. Selvsagt må alle som utnytter en slik posisjon til overgrep mot pasienter miste jobben for livstid, i tillegg til å straffes i rettsvesenet for sine kriminelle handlinger.

Utvalget kommer med forslag til lovendringer.

• Opprettelse av et nytt nasjonalt register, slik at folk flest enkelt kan finne ut om helsepersonell har autorisasjon og når de fikk den.
• Innføring av varslingsplikt for arbeidsgivere til Statens helsetilsyn om alvorlige forhold av betydning for pasientsikkerheten. I dag er det vilkårlig om slike forhold varsles videre eller ikke, mener utvalget.
• Lage et nasjonalt saksbehandlingsregister som gir statsforvalteren oversikt over alle administrative reaksjoner. På den måten kan man unngå at overgripere flytter mellom fylker og nye arbeidsgivere som ikke kjenner historikken.
• Forby at helsepersonell uten autorisasjon, som er til fare for pasienters liv og helse, får gi helsehjelp. Statens helsetilsyn bør ha ansvar for å følge opp disse sakene, mener utvalget.

Det er ingenting direkte galt med utvalgets forslag. Problemet er at dette ikke ble gjeldende lov for flere tiår siden.

– Vi ser tydelig at Statens helsetilsyn ikke reagerer raskt og tilstrekkelig nok ved grove og gjentatte seksuelle overgrep mot pasienter og at helsetilsynet politianmelder for få saker, sier Soknes.

Dette konkluderte også helsetilsynet med selv i en intern rapport tidligere i år.

Helseministeren bidrar med selvfølgeligheter.

 – Overgrep mot pasienter skal ikke skje, skriver Ingvild Kjerkol i en e-post til VG.

Kjerkol er fornøyd med at det nå blir gjennomført en «grundig gjennomgang» av problemområdet. Men hun vil ikke kommentere om Ap vil gå inn for endringene utvalget foreslår.

– Jeg ser at utvalget kommer med flere råd om tiltak. Vi vil nå gå nøye gjennom rapporten for å lære. Vi vil vurdere de ulike anbefalingene og å se om det er behov for å endre regelverk eller praksis.

Hun ber uansett om unnskyldning overfor alle de som har vært utsatt for overgrep i møtet med statens omsorg.

Les også:

Hva er det med maktpersoner og pedofili?

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!