Mette Frederiksen er den mest krigerske statsminister i Norden, mer agressiv enn både Andersson og Støre. Men det er ikke helt samsvar mellom løfter og innfrielse. Mellom ord og handling. Mette F. tar først og fremst politiske grep.

1.juni skal danskene stemme over det såkalte forsvarsforbeholdet som Danmark fikk godkjennelse for av EU. Det betyr at Danmark står utenfor det gryende militære samarbeidet. Det vil den sosialdemokratiske regjering ha endret.

EU ønsker å utvikle en samlet militær kapasitet. Ukraina betyr et kraftig skubb i den retning. Men det kan skape forviklinger innad i EU og Nato.

Forsvaret i EU er foreløpig et politisk prosjekt som særlig Frankrike ivrer for.

Innvendingene mot å avskaffe forsvarsforbeholdet er prinsipielt og praktisk: EU er ikke en demokratisk konstruksjon og klarer ikke opprettholde de mest basale oppgaver som forsvar av ytre grenser.

Asger Aamund skriver på document.dk:

EU har ikke den kompetansen som kreves for å bygge et effektivt militært forsvar som er i stand til å beskytte sine 450 millioner innbyggere. Verken demokratisk, organisatorisk eller ledelsesmessig. Selv om Europaparlamentet er folkevalgt, er det trolig det eneste parlamentet utenfor Nord-Korea som ikke har rett til å foreslå lovverk. Bare EU-kommisjonen har den retten.

Parlamentets oppgaver og ansvar er således tildelt av Kommisjonen og Ministerrådet. I Danmark kan vi med rette si: «Ingenting over, ingenting ved siden av Folketinget». I EU kan man like godt si: «Alt og alle over EU-parlamentet». De 27 medlemmene av kommisjonen velges ikke av folket, men utnevnes av medlemslandenes regjeringer.

Lederen for EU-kommisjonen er Ministerrådet, som består av medlemslandenes statsoverhoder. De er alle nasjonalt valgt og må gjenvelges nasjonalt. De er lite interessert i EU-politikk, da det alltid er nasjonale problemer og muligheter som avgjør om de kan fortsette i sjefsposten. Makten er altså virkelig konsentrert i kommisjonen, som fungerer som et slags departementsstyre som vi hadde det siste året av okkupasjonen. Dette tilsvarer at Folketinget ikke har rett til å fremme og behandle lovforslag. Det ligger utelukkende inn under embetsverket. Ønsker vi virkelig å legge ansvaret for Danmarks sikkerhet i hendene på et byråkrati som virkelig er utenfor demokratisk styre og kontroll?

Disse betenkelighetene er de samme som lå under da Norge to ganger sa nei til medlemskap. Folk forsto at vi ikke meldte oss inn i union hvor vi ville «få innflytelse», som det het. Vi ville demontert vårt eget demokrati til fordel for et teknokrati.

Sosialdemokratiet

Det sier mye om hvor mye sosialdemokratiet har endret seg at det er en sosialdemokratisk statsminister i Danmark som går foran i bruken av krigen til å samle og fordype integrasjonen i Europa. Det er et Europa uten folkelig styring. Derfor må Mette F. understreke at Vesten aldri har stått sterkere og aldri vært mer samlet. Sitat fra hennes 1. mai-tale i Ballerup utenfor København.

»Vesten lever. Stærkere end nogensinde måske,« siger hun og mindes selv, da hun var ung i 90erne, og Berlinmuren faldt.

Mette Frederiksen taler til 1. maj. »Vesten lever. Stærkere end nogensinde måske«

Det skjer stadig oftere at når politikerne påkaller historien kjenner vi den ikke igjen. Historien reduseres til slogans.

For Anden Verdenskrig viste faren ved at stå alene, konstaterer Mette Frederiksen, »og i ruinerne fra krigen besluttede vi os for at bygge vores egen verden op,« siger hun.

»Vi samlede os for at vinde freden.«

Mette F. vil gjerne lage en fortelling som får verden til å henge sammen. Men for å få det til må hun styrte hodestups inn i fremtiden og glemme at Vesten ikke lenger er Vesten. Deler av Vesten var heller ikke Vesten under den kalde krigen. Leflingen med Moskva var der allerede fra 70-tallet og det var på venstresiden man fant den.

Nå er de plutselig blitt krigerske.

Stålfast

Berlingske bruker uttrykket «stålfast» om hennes tale. Mette F. vil ruste opp. Danske medier viser til Norges forsvar som et forbilde. De er ikke klar over at det norske forsvar er redusert på samme måte som det danske.

»Når ufriheden banker på Europas dør, findes neutralitet ikke. Når vores værdier er under angreb, er det ikke nok, at vi fortæller hinanden om vigtigheden af dem. Vi skal også være klar til at forsvare dem,« lyder det stålfast fra statsministeren, der mener, at Danmark er for lille til at stå alene.

I stedet bør Danmark tage »ansvar« og samle os med de andre demokratiske lande, der også tror »på frihed og selvstændighed«. Derfor anbefaler hun endnu en gang, at danskerne stemmer for at afskaffe EU-forsvarsforbeholdet til folkeafstemningen, der afholdes 1. juni.

«Ansvar» vil si å stå sammen med Merkels Tyskland, som la alle sine egg i Putins hatt. Helt bevisst. Dette var ikke naivitet, men kynisme. Merkel visste godt om alle Putin hadde drept og alle landene han hadde invadert. Hun valgte å overse det. Business is business.

Nå må Tyskland sale om, men det er ikke slik at de smir plogjern om til våpen. De smir gass og olje om til vindmøller. Og forbrukerne skal bære byrden.

Hvis Merkel var kynisk er ikke Mette F. det i mindre grad: Hun bruker krigen både til å oppgi den siste rest av suverenitet i forsvarsspørsmål, og til å foreta en drastisk omlegging av dansk energipolitikk.

Samtidigt skal Danmark fri af russiske gas og i det hele taget helt ud af fossile brændsler, lyder det. Naturgasfyrene skal erstattes af billigere fjernvarme, og hele Europa skal »lyse op med strøm fra de energiøer, vi bygger i Nordsøen,« siger statsministeren, der ønsker at sende velfærdssamfundet sikkert igennem krigen og de økonomiske konsekvenser i kølvandet.

Det ligger en kynisme bak dette som er uten sidestykke. Mette F. har en brutal side som har vist seg ved flere anledninger: Avlivning av hele Danmarks minkbesetning uten lovlig hjemmel, samtidig som Inger Støjberg ble stilt for riksrett for en bagatell.

Nå bruker hun krigen til å fremskynde det grønne skiftet, som har vist seg å være en katastrofe for tysk industri. Man kan ikke være Europas fremste industrinasjon med vindkraft.

-Folk må forberede seg på fattigdom

Danmarks statsminister bruker 1. mai til å fortelle folk at de må forberede seg på fattigdom. Staten har ikke råd til å hjelpe, heller ikke de svake.

»Vi må forvente højere renter. Stigende arbejdsløshed. Desværre,« siger hun.

Og mens regeringen indtil videre har forsøgt at hjælpe de, der er ramt økonomisk af krigens konsekvenser, kan det ikke blive ved, erkende Mette Frederiksen.

Indtil videre foreslår regeringen blandt andet at hjælpe pensionister med de laveste indtægter og formuer med 5000 kroner skattefrit.

»Men jeg vil også sige det, som det er: Det vil ikke være muligt at holde alle skadefri. Jo mere økonomisk aktivitet, vi understøtter. Jo større er risikoen for, at inflationen stiger. Derfor skal hjælpen være målrettet og midlertidig,« siger statsministeren.

Mette F. lyder som Biden som skylder på Putin og krigen, mens han avkarboniserer USA. Det samme gjør Mette F og det er en tilsnikelse at dette en påtvunget fattigdom som regjeringen ikke kan noe for.

Sosialdemokratiet avvikler seg selv og den danske statminister bruker 1. mai til å fortelle danskene at de må klare seg selv.

Mediene deltar i forvandlingen av Danmark til en autoritær stat der borgerne ikke har noe de skulle sagt.

Berlingske presterte på lederplass å sammenligene ukrainernes lidelser med dansk velvære: Når de led fikk værsågod danskene tåle litt kulde og høyere energipriser.

Samfundssind, varmepumper og en særskat på energiselskaber kan befri os fra russisk gas på et halvt år
Jagten på alternativer til russisk gas er gået ind i Europa. EU-Kommissionen er på vej med en plan for, hvordan vi kan slippe ud af afhængigheden af russisk gas inden for et halvt år. Spørgsmålet er, om det er realistisk.

Tallenes tale:

Danmarks udgifter til forsvaret forventes i 2023 at ligge omkring 1.5 procent af bnp. Skal man op på to procent, skal der findes cirka 17 milliarder kroner ekstra årligt.

Danmark er langtfra ene om at halte efter, når det kommer til NATO-løftet om de to procent af bnp.