I sin bok «Europas underlige død» beskriver Douglas Murray hvordan han reiser rundt i Europa og blir vitne til et kontinent og en sivilisasjon som er i ferd med å utslette seg selv. For, som det sies: Sivilisasjoner dør ikke, de begår selvmord. Nå spør Murray: Kan Europa reparere seg selv?

Murray innleder en kronikk i The Spectator slik:

There are many ways to fracture a people. But one of the best is to destroy all the remaining ties that bind them. To persuade them that to the extent they have anything of their own, it is not very special, and in the final analysis, hardly worth preserving. This is a process that has gone on across the western world for over a generation: a remorseless, daily assault on everything that most of us were brought up to believe was good about ourselves.

Det er nettopp dét som pågår nå. Alle felles bånd må ødelegges. Derfor angripes historien, nasjonal stolthet og kristendommen. Selv sannheten må avskaffes, slik at vi ikke lenger har noe felles holdepunkt.

Feminister kritiserer menn, transaktivister kan ikke utstå de heteronormative, som utgjør så å si alle. Venstrevridde kan ikke utstå konservative. Islamister hater alle «vantro».

Multikulturen er det beste eksemplet på hvordan vi splittes: Ingenting skal være felles, det kulturelle fellesskapet må brytes opp. For vår kultur, den norske folkesjelen, har ingen verdi. NRK feirer Id som en viktig åndelig begivenhet, mens påsken, kirkens viktigste høytid, markeres med bilder av folk som spiser appelsiner eller drikker øl i hytteveggen.

Metoden er det vi kaller woke, som er Orwells mareritt realisert i den postmoderne virkeligheten.

Historie

Vi skal liksom hylle en massemorder som hadde småjenter som sexslaver og satte verden i brann. Men en Churchill, som er selve symbolet på kampen mot nazistene, han skal trekkes ned i søla.

I USA rev de statuer av general (og senere president) Ulysses S. Grant, som vant den blodige krigen som frigjorde slavene. Årsaken var at Grant hadde eid en slave. At han fikk denne slaven som gave og friga ham umiddelbart, er ingen formildende omstendighet for de hysteriske woke-fanatikerne.

Selv statuer av Abraham Lincoln og Jesus ble revet ned.

Statue av Abraham Lincoln, revet ned av demonstranter under opptøyer i Portland, Oregon, i oktober 2020. Skjermdump video/NBC News

Jesus-statue ødelagt i kirke i USA – i tråd med oppfordring fra Black Lives Matter

Men en multikriminell narkoman som George Floyd skal hylles som en martyr.

When the outburst of iconoclasm began in the summer of 2020 after the murder of George Floyd, Churchill’s statue was one of the first to be assaulted. Indeed it was attacked so often that the statue in Parliament Square was boxed up, and only got unboxed when the French President arrived in London for the day.

Vi skal skamme oss over hele vår historie. Korstogene brukes som eksempel på den katolske kirkes brutalitet. Ingen nevner brutaliteten de muslimske hordene sto for da de erobret hele Midtøsten, Nord-Afrika, India og Spania. Ingen nevner at korstogene, i alle fall i starten, var en ren forsvarskrig hvor modige menn gjorde ufattelige oppofrelser for å gjenerobre okkuperte områder.

Svarte amerikanere krever erstatning for slaveriet. Dette selv om kun noen få amerikanere eide slaver. Dessuten er svarte amerikanere relativt velstående: Hvis man måler gjennomsnittsinntekten til svarte amerikanere og definerer dem som en nasjon, ville det vært en av verdens rikeste nasjoner.

Men hva med islam, som okkuperte Spania i 700 år? Hvem krever at muslimene skal betale erstatning?

Mangfold

Mangfold er det motsatte av samhold. Derfor pushes mangfold i alle kanaler. Multikulturen er nevnt. Men det samme gjelder kjønnsideologien. Alt som er normalt, skal foraktes, og alt som er bisart, skal hylles.

Londons borgermester Sadiq Khan har satt en kommisjon, ‘Commission for Diversity in the Public Realm’. Kommisjonen består stort sett av folk som er negativt innstilt til britisk kultur, historie og arv. Robespierre kunne ikke gjort det bedre.

Denne kommisjonen skal avgjøre hvilke deler av historien britene skal få lov til å beholde minner om.

And not only what should come down, but what should go up in its place.

Only last week it transpired that a London council is planning to rebrand William Gladstone Park, because the great prime minister’s family stands accused of benefiting from the slave trade. The front-runners for alternative names for the place include Diane Abbott Park.

Labour-politikeren Diane Abbotts prestasjon er at hun var den første svarte kvinne som ble valgt inn i Parlamentet.  Som journalist kritiserte Abbott Tony Blair for å sende sin sønn til en privatskole. Folk stemte jo på Labour fordi de trodde på «equality».

Selv sendte Abbott selvsagt sin egen sønn til en av landets mest fornemme privatskoler. Til BBC forklarte hun valget slik:

– It is inconsistent, to put it mildly, for someone who believes in a fairer and more egalitarian society to send their child to a fee-paying school.

– I had to choose between my reputation as a politician and my son.

Men når andre ønsker å prioritere sine barn, så slipes slakterkniven. Hykleriet til tross, hun er svart og kvinne, ergo fortjener hun en statue. Slik fungerer woke-logikken.

Nasjonalt samhold forvitrer når historien og kulturen settes i skammekroken og erstattes med globale drømmerier, klimahysteri, woke og den velkjente trioen Diversity, Inclusion and Equity.

Mangfold handler ikke om et mangfold av idéer. Inkludering inkluderer ikke konservative, patrioter, menn eller hvite. Og equity, utfallslikhet, er ren kommunisme, et krav om at alle skal nå det samme målet uavhengig av karrierevalg, evner, innsats og livets tilfeldigheter. Personlig ansvar er bare rasisme.

Dessuten er det alltid noen som er likere enn andre. Tenk bare på BLM-grunnleggeren, den erklærte marxisten som har karet til seg verdier som har gitt henne eiendommer verdt mange titalls millioner.

BLM med sin versjon av Animal Farm: Noen er likere enn andre

Våre politiske institusjoner, skoleverket, akademia, medier og selv forretningslivet marineres i disse svært splittende ideene. Og den som protesterer, fryses ut, mister jobben eller forfølges av politiet, som i stadig økende grad straffeforfølger feil ytringer.

Dette er splitt og hersk på speed.

Ideene oppsto i USA og flommer nå over Europa. Særlig britene og svenskene er hardt rammet, men Norge følger etter i løypa.

Alle våre helter må ned i gjørma.

Anybody found guilty of living in American history is torn down in a similarly remorseless way, from Christopher Columbus to Theodore Roosevelt. Absolutely no one is safe. The Founding Fathers have been rewritten.

Aristotle and Plato have been denounced for not having 2022’s views on race. Similarly all the Enlightenment philosophers, so that David Hume’s name has come off buildings in Scotland.

Anklagen er blant annet at disse personene, som levde for hundrevis eller over to tusen år siden, ikke forutså vår tids sinnssyke idéklima, eller at de på en eller annen måte kan knyttes til slaveriet, rasismen eller kolonialismen.

Or just being alive while these things were going on. When the evidence isn’t there, the anti-western ‘scholars’ of our day have shown themselves perfectly willing simply to invent it.

Bevisførselen er det altså ikke så nøye med, slik eksemplet med general Grant viste. Historieløsheten bæres som en hedersmedalje.

Ukraina

Putins invasjon av Ukraina har endret bildet. Det snakkes ikke lenger om å avskaffe NATO. Svenskene har blitt krigerske. Selv Tyskland ruster opp. Og nasjonalisme ble plutselig noe å hylle så lenge det dreier seg om ukrainernes nasjonalisme.

Men bildet er bare endret på overflaten. En meningsmåling viste nylig at halvparten av amerikanerne ville rømt landet hvis de ble angrepet. Hele 45 prosent av dem i stridsdyktig alder, mellom 18 og 34 år, sa de ville rømme fra krigen.

Svenskene er allerede under angrep fra innsiden, av et enormt antall voldelige, kriminelle muslimer. Men ingen gjør noe med problemet. Tror man folk som ikke er villig til å beskytte sine barn, er villig til å gå i krigen for en nasjon de er opplært til å forakte?

Selv er jeg gammel offiser. Men jeg er faktisk usikker på om dagens Norge er verdt å forsvare. Dessuten er risikoen for å bli skutt i ryggen stor, fienden er allerede her.

Politikerne er våre verste fiender, det er de som ruinerer oss og importerer folk som hater oss, som vi så må forsørge. Resultatet er at også vi har en muslimsk mobb som neppe vil kjempe for Norge, og trolig vil utnytte mennenes fravær til å gjøre livet vanskelig for kvinnene på hjemmefronten.

Så Ukraina og Putin er ikke tilstrekkelig til å gjenskape nasjonalt samhold. Det motsatte har skjedd: Krigen har synliggjort og forsterket splittelsen i Vesten. Det er en enten-eller-mentalitet. Enten hyller du Zelenskyj og støtter at han får alt han peker på. Eller så er du en putinist. Dette er krigens retorikk.

Kan Vesten reddes?

Kan Vesten reparere seg selv? spør Murray.

Only if we regain the sense that we have something worth preserving. And the knowledge we had in the Cold War that free western societies deserve to win out, not because it is in our interests to do so, but because we are better than the alternatives.

Men slike tanker er i dag utenkelige for store deler av makteliten. Å påstå at det finnes noe europeisk (eller norsk) som virkelig er verdt å kjempe for, regnes som upassende. Det fokuseres på klima, menneskerettigheter, bistand og FN, aldri på interessene til norske borgere.

At vi i Europa og USA klarte å skape verdenshistoriens beste og frieste samfunn, glemmes fort, mens man diskuterer LGBTQ-rettigheter, antirasisme, religiøs dialog og klimatiltak over noen kanapeer og et glass champagne i Brussel.

Det eneste håpet er å velge sannheten om vår historie og kultur, på godt og vondt.

We must be doing something right today, which means we must have done something right in our past. The rest of the world recognises that fact by its footfall. It is time we started to recognise that truth ourselves.

Spørsmålet er bare om sannheten har blitt undertrykt så lenge at det kan bli umulig å finne tilbake til den.

Fractured: can the West fix itself?

Kjøp Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!