Etter å ha vært under hardt press i over ett år, kunngjorde sjefen for EUs grensebyrå Frontex, Fabrice Leggeri, fredag at han går av.
Frontex anklages for å ha dekket over at den greske kystvakten har avvist migranter på vei til Hellas fra Tyrkia, skriver Avvenire.
Leggeri kritiseres hardt i en rapport fra EUs antikorrupsjonsorgan (Olaf), der Frontex-sjefen anklages for å ha vært illojal mot unionen, opplyser den italienske avisen.
Grensebyrået har i flere år vært gjenstand for svært kritisk journalistikk fra en rekke europeiske medier, fremfor alt det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel og den franske avisen Le Monde, der Frontex er blitt beskyldt for å se en annen vei når greske myndigheter avviser migranter på havet eller sågar på gresk jord.
Undersøkelsene synes blant annet å bekrefte at migranter som allerede er gått i land på Lesbos, er blitt satt på havet, tauet til tyrkisk farvann og overlatt til seg selv og den tyrkiske kystvakten.
Rapporten fra EUs antikorrupsjonsorgan er fortrolig, men ifølge Avvenires kilder har Olaf-sjef Ville Itälä sagt privat til EU-parlamentarikere at det finnes tjue vitnesbyrd om medvirkning fra Frontex’ side til avvisning av migranter.
Den 19. april 2020 skal for eksempel et observasjonsfly fra Frontex ha filmet et gresk fartøy som avskjærer en migrantbåt i nærheten av Lesbos, for deretter å bringe dem tilbake til tyrkisk farvann. Frontex’ egne bilder og opptak skal vise klart hva som foregår, uten at grensebyrået har foretatt seg noe i sakens anledning, for dermed å bli anklaget for stilltiende å akseptere grekernes fremgangsmåte.
Dette er brudd på internasjonal lov, da migrantene ikke får muligheten til å søke asyl i Hellas, hevder kritikere av Hellas og Frontex.
Leggeri selv har hele tiden avvist at det har forekommet menneskerettsbrudd, men har altså likevel valgt ikke lenger å stå i den politiske stormen.
NGO-er i migrasjonsbransjen, blant andre Sea Watch, anklager også Frontex for en lignende samforståelse med den libyske kystvakten, og tar til orde for at hele grensebyrået bør legges ned, skriver La Repubblica.
Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» fra Document Forlag her.