Sylvi Listhaug under Fremskrittspartiets landsmøte 2022 på Gardermoen fredag. Foto: Javad Parsa / NTB
FrP-leder Sylvi Listhaug er innstilt på å skrote Norges tradisjonelle basepolitikk, og åpne for permanent tilstedeværelse for Nato-styrker. Hun får liten støtte fra andre partier.
Det er NRK som forteller om den nye retningen fra FrP, som nå signaliseres i forbindelse med partiets landsmøte på Gardermoen denne helgen.
Dette kommer som et resultat av den aggressive måten Norges russiske nabo i nord fremstår på, gjennom overfallet på Ukraina. NRK skriver:
Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug vil skrote den 73 år gamle erklæringen om at Norge ikke skal ha «baser for fremmede makters stridskrefter» på norsk jord.
Slik begrunner hun dette nye standpunktet:
– Vi står i en veldig krevende sikkerhetssituasjon i Europa. Vi trenger å bygge opp det norske Forsvaret, men vi mener også at det vil være riktig nå å åpne for allierte baser på norsk jord, sier Listhaug til NRK.
Listhaug tilføyer:
– Nå har vi jo nylig forlatt et annet gammelt prinsipp om ikke å gi våpen til stridende parter. Nå er det på tide å skrote basepolitikken fra 1949.
– Vi mener at å åpne for allierte baser kan bidra til å styrke sikkerheten i Norge, sier Listhaug.
Ifølge Listhaug markerer Russlands invasjon av Ukraina en ny tid for europeisk sikkerhet, og at nåværende basepolitikk dermed er utdatert:
– Russland har selv sørget for å gjøre den utdatert, meldes det fra partiet.
Lørdag skal partiets landsmøte ta stilling til forslaget. Forslaget fremmes av partiets redaksjonskomité. Det er dermed all grunn til å tro at det blir vedtatt, opplyser NRK.
Hvis det skulle bli gjennomført, ville det innebære et radikalt brudd med norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk helt siden den annen verdenskrig.
Den såkalte baseerklæringen som per i dag gjelder, ble etablert under statsminister Einar Gerhardsens (Ap) regjering i 1949. Erklæringen ble gitt etter at Sovjetunionen hadde gitt uttrykk for bekymring for norsk tilknytning til Nato, skriver NRK.
FrPs tanker om dette får ikke umiddelbar støtte hos andre partier. Men Venstre-leder Guri Melby ikke er helt avvisende:
– Basepolitikken er ikke hugget i stein, og det Putin gjør i Ukraina vil selvsagt også kunne få konsekvenser for den på sikt, sier hun til NRK.
– Men akkurat nå har vi viktigere ting å gjøre for å sikre vår trygghet. Det viktigste nå er mer trening for amerikanske styrker i Norge. Det sikrer den nye forsvarsavtalen med USA, sier Melby.
Fra Høyre svares det imidlertid at basepolitikken ligger fast. Også Arbeiderpartiets utenrikspolitiker Åsmund Aukrust avviser at basepolitikken bør endres i lys av krigen i Ukraina.
– Vi ønsker ikke å ha permanente baser fra andre land, understreker Aukrust.
SVs Ingrid Fiskaa sier også nei:
– Det vil sette oss i en mer utsatt posisjon, fordi vi ikke har kontroll og full suverenitet, sier hun.
Allerede i dag foregår det omfattende alliert trening og øving i Norge. Men det var omstridt da Solberg-regjeringen i 2016 åpnet for såkalt rotasjonsbasert trening for over 300 amerikanske soldater på Værnes ved Trondheim.
Ifølge Listhaug er ikke dette nok, hun ønsker en betydelig utvidelse av det allierte nærværet:
– Det vil bety langt større baser, med personell, utstyr, våpen og det som skal til for å forsvare Norge. Vi har forlatt våpeneksportpolitikken fra 1959. Nå er det på tide å forlate basepolitikken fra 1949 og styrke Norges sikkerhet, sier FrP-lederen.
Les også:
Listhaug frykter svenske tilstander: Vil ha et kraftig oppgjør med pøblene
Bestill fra Document forlag:
Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
Vi setter stor pris på et bidrag til vårt arbeid, bruk Vipps eller konto:
