Da Elon Musk nylig kjøpte Twitter førte det woke-venstre ut i en total nedsmelting. Det blir stadig mer åpenbart at store deler av venstresiden hater og frykter ytringsfrihet.

Samtidig er det noe vakkert over det makabre skuespillet. For Twitter-venstre avslører seg selv. Kommentatorer og aktivister reagerer som hysteriske småunger, slik woke-mobben stort sett alltid gjør.

Dessuten sier de det rett ut: Det som skremmer dem er muligheten for at Musk vil sørge for at ytringsfriheten utvides, noe som går tvert imot den agendaen woke-folket følger, hvor alt som ikke er woke er hatprat, og dermed straffbart. Brendan O’Neill fra Spiked Online koser seg i en artikkel i The Spectator:

Probably unwittingly, these raging right-thinkers, these terrified Musk-fearers, have confirmed before the eyes of the world that there is nothing they dread more than free speech, and I cannot get enough of it.

Plutselig ble det svært farlig at styrtrike finansmoguler fikk kontrollen over medier. Men Jeff Bezos eier Washington Post. Zuckerberg har fått mange klapp på skuldrene for måten han har ledet Facebook inn i et sensurhelvete. Google, YouTube, alle elsker sensur og manipulering av valg, så lenge det går utover «the deplorables».

Twitter sensurerte helt sanne opplysninger om Hunter Bidens laptop, publisert i en av USAs eldste og største aviser, New York Post. Sosiale medier samarbeidet under pandemien med myndigheter og sensurerte alle opplysninger som ikke stemte med fortellingen WHO forsøkte å spre.

Twitter innrømmer: Vi har ikke bevis for at Hunter Biden-historien er falsk

Og de følger lydig Kinas minste vink. Men Musk, eller Trump, kan ikke tåles.

Max Boot fra nevnte Washington Post frykter effekten oppkjøpet til Musk vil ha på både politikken, men også samfunnet som helhet.

– Skal demokratiet overleve, trenger vi mer moderering av innhold, ikke mindre, skriver han.

Demokratiet kan ikke overleve uten utstrakt bruk av sensur, altså. Orwell må snu seg i graven.

I am frightened by the impact on society and politics if Elon Musk acquires Twitter. He seems to believe that on social media anything goes. For democracy to survive, we need more content moderation, not less.

— Max Boot 🇺🇦 (@MaxBoot) April 14, 2022

Jeff Jarvis fra New York Post sammenligner Twitter-oppkjøpet med nazistenes maktovertagelse.

– Today on Twitter feels like the last evening in a Berlin nightclub at the twilight of Weimar Germany.

Som om det første Hitler og nazistene gjorde da de fikk makten var å utvide ytringsfriheten!

Kommentarene overfor ble publisert da Musk hadde kjøpt 9,2 prosent av aksjene i Twitter. Nedsmeltingen tiltok etter at det ble klart at Musk tar over hele selskapet. George Monbiot, skribent og politisk aktivist kjent for sitt klimaengasjement,  mener Musk og hans ytringsfrihet innebærer en trussel, ikke et løfte. Faktisk «dødelig», intet mindre.

Elon Musk’s «free speech absolutism» is lethal.
Persuasion is the primary determinant of human action.
Hate speech leads to acts of hate.
Lies destroy democracy.
Curbing hatred and lies preserves other, essential freedoms.
Musk’s vision for Twitter is not a promise but a threat

— George Monbiot (@GeorgeMonbiot) April 24, 2022

Antirasistene må selvsagt slenge seg på toget. Alt handler jo om rasisme i 2022. Den amerikanske aktivisten Shaun King sier at Musks oppkjøp av Twitter egentlig handler om å fremme «hvit makt» ved å beskytte hvite nasjonalisters rett til å trakassere andre.

Forklaringen er at Musk vokste opp i Sør-Afrika under apartheid.

«The man was raised in Apartheid by a white nationalist,» King argued. «He’s upset that Twitter won’t allow white nationalists to target/harass people. That’s his definition of free speech.»

Skal vi virkelig tro at Musk bruker nesten 400 milliarder kroner for å la noen rasister få spre sludder online? Det virker ikke særlig overbevisende.

Musk har selv forklart sin motivasjon. Han kan selvsagt lyve, men ifølge Ockham barberkniv virker hans forklaring mye mer logisk.

A social media platform’s policies are good if the most extreme 10% on left and right are equally unhappy

— Elon Musk (@elonmusk) April 19, 2022

Med andre ord: De mest sensurelskende på ytterste venstre skal ikke få viljen sin. De skal også nektes å spre de mest ekstreme og reelle eksemplene på hat, som like ofte (eller oftere) kommer fra denne selvdiggende gjengen. Men det samme prinsippet gjelder de på ytre høyre. Det meste skal være lov, men ikke alt.

Twitter-venstre ser Musk, og så tenker de umiddelbart på hat, rasisme, fascisme, hvit makt og dødelige konsekvenser. På denne måten avslører de seg selv.

It is, to be frank, insane. It is also incredibly revealing. It confirms beautifully, and scarily, that many people in positions of influence and power now view freedom of speech as a toxic thing that can only do bad.

EU kan derimot stoppe Musk. For EU har nylig vedtatt en ny lov for digitale tjenester etter flere år med forsøk. Jeg skrev om denne loven allerede for flere år siden, da den ble utsatt av tekniske grunner.

Fria Tider skriver om loven:

Med nya regler vill EU tvinga IT-jättar att ta bort kritik mot makthavare, kritik mot invandrings­politiken och kritik mot EU-ländernas corona­restriktioner från internet. Det hela lanseras dock som en lag mot «hatpropaganda och desinformation».

EU var derfor raskt på banen etter Twitter-oppkjøpet, og minnet Musk om at Twitter må rette seg etter de nye lovene EU har innført.

– Enten det gjelder trakassering på nettet, salg av falske produkter, seksuelle overgrep mot barn eller oppfordringer til terrorhandlinger, må Twitter rette seg etter europeiske reguleringer som ikke finnes i USA, sier EU-kommissær Thierry Breton. (NTB-AFP)

Også sensurmaskinen Storbritannia, som til og med lar politiet registrere ikke-kriminelle hatefulle ytringer, og har 900 politifolk i London som kun jobber med å avdekke upassende ytringer på sosiale medier, var raskt på banen.

– Uansett eierskap må alle sosiale medier være ansvarlige, og det innebærer å beskytte brukerne mot skader, sier en talsmann for Storbritannias statsminister Boris Johnson.

Men selv om motstanderne av ytringsfrihet avslører seg selv og sprekker som troll i sollys, så er det neppe riktig å stole på at Musk skal ta kampen for ytringsfrihet på våre vegne. Det er usikkert hvor Musk egentlig står i spørsmålet om ytringsfrihet.

Dessuten: Kampen for ytringsfrihet kan ikke overlates til noen få, styrtrike personer. Kampen for ytringsfriheten er en del av kulturkrigen, og må kjempes hver eneste dag, av både store og små aktører

Freedom of speech must be a cultural accomplishment, something we all create and have and use, not the gift of whichever eye-wateringly rich dude happens to be running social media right now.

Document ønsker å være en del av denne kampen.

Det er uansett ingen tvil om at Musk har bidratt allerede. De hysteriske reaksjonene viser oss fiendens svakheter, som kan utnyttes.

Disse kreftene vil ikke gi seg uten kamp, de vil kjempe med nebb og klør for å beholde kontrollen over den ikke-eksisterende debatten. Men de spiller på det tapende laget, på lang sikt. Og de vet det, det er derfor de er desperate. For nå risikerer de å måtte tåle kritikk, erting og latterliggjøring, som de tidligere kunne sanksjonere under den nyttige fanen «hatprat». Musk skremmer vettet av disse folkene, som skriker om «fake news» mens de hyller gravide menn og kvinner med penis.

Under the guise of ‘preventing hate speech’ or ‘stopping disinformation’ – I love to hear people who believe men can get pregnant talk about disinformation – these people really want to erect an impervious wall between us and them, between the questioning rabble and the correct-thinking educated people. In even hinting that he might take a few bricks out of that wall, Musk has driven them mad with fear.

Musk-haterne har avslørt sine autoritære tilbøyeligheter og sin besatte kamp for å forby alt som ikke stemmer 100 prosent overens med det politisk korrekte. De plaprende klasser er livredde, og avslører dermed sine svakheter.

Vi står midt i en kulturkrig, og fienden har blottet flankene sine. Nå er det på tide for oss og våre allierte å gå på offensiven.