Gerhard Schröder venter på at en høring om gassrørledningen Nord Stream 2 skal begynne i Forbundsdagen i Berlin den 1. juli 2020. Foto: Kay Nietfeld / DPA via AP / NTB.

Tysklands tidligere statsminister Gerhard Schröder (SPD) har siden Russlands invasjon av Ukraina kommet under et betydelig press i sitt opprinnelige hjemland om å ta avstand fra Vladimir Putin og frasi seg sine verv i store russiske energiselskaper.

Selv har gammelkansleren ligget lavt i terrenget, unnlatt å ta avstand fra Putin, beholdt vervene og i korte meddelelser insistert på at de økonomiske båndene mellom Europa og Russland ikke må bli kuttet. Som en konsekvens av dette er Schröder blitt en paria i Tyskland.

I et intervju med New York Times lørdag sier Schröder at han ikke angrer på å ha bidratt til å gjøre Tyskland avhengig av russisk energi, og at Tyskland under enhver omstendighet ikke kan gjøre seg uavhengig av russiske råvarer. Han kritiserer andre tyske politikere for dobbeltmoral, og anser fremdeles Putin som en venn.

Schröder forblir med andre ord på team Putin, som betaler ham en sum tilsvarende en million dollar i året for vervene i Gazprom og Rosneft.

Intervjuet kaster litt mer lys over bakgrunnen for Schröders nokså spesielle form for Ostpolitik: 78-åringen har ingen biologiske barn fra noen av sine fem ekteskap, men har adoptert to russiske barn fra et hjem for foreldreløse – en jente født i 2002 og en gutt født i 2006.

Intervjuet rekapitulerer historien om Schröders relasjoner til Putin og Tysklands energipolitikk de siste tiårene. Schröder var statsminister fra 1998 til 2005, og så snart Putin ble russisk president ved årtusenskiftet begynte han å pleie forbindelsene til Tyskland med sikte på økt gasseksport.

Schröder minnes en euforisk tid der alle hadde stor tro på samarbeidet med Russland, og ingen hadde innvendinger til tross for amerikanernes advarsler mot gassrørledninger. I Tyskland var alle med på dette, Angela Merkel inkludert, men i dag vet de plutselig bedre alle sammen, harselerer Schröder overfor New York Times.

Relasjonene til Putin fikk raskt en privat karakter. Under det første offisielle besøket i Russland endte Putin og Schröder og med å drikke øl sammen i en badstu ved en av Putins private residenser. Så snart Schröder gikk av som statsminister, var Putin på pletten med tilbud om posisjoner i Tyskland. Han fikk raskt ja – skandaløst raskt, mente mange i Tyskland.

Schröder mener fremdeles at økonomisk samarbeid med Russland er det beste for Tyskland og Europa.

“I don’t do mea culpa,” Mr. Schröder said, sitting in his sprawling light- and art-filled office in the center of his home city, Hanover, in northwestern Germany. “It’s not my thing.”

Om jeg er blitt rik av samarbeidet med Russland, gjelder det samme for Tyskland, sier Schröder:

In the interviews, Mr. Schröder, now 78, spoke with undiminished swagger, cracking jokes but arguing in essence that, well, if he got rich, then so did his country. When it came to Russian gas, everyone was on board, he pointed out, mocking his detractors over copious amounts of white wine.

Den tidligere statsministeren har ingen skrupler med å pleie vennskapet til en autoritær leder som hadde en historie for snikmord og brutal militær fremfred allerede før invasjonen av Ukraina:

Mr. Schröder scoffed at the notion of now distancing himself personally from Mr. Putin, 69, whom he considers a friend and sees regularly, most recently last month in an informal effort to help end the Ukraine war.

New York Times konstaterer at Schröders opptreden vis-à-vis Russland ikke er vesensforskjellig fra den tidligere kansler Willy Brandt viste:

Mr. Schröder joined the Social Democrats when he was 19 and was studying law during the 1968 student rebellion that challenged the silence of their parents’ generation over Germany’s Nazi past.

A year later, when Mr. Schröder was 25, Willy Brandt became postwar Germany’s first Social Democratic chancellor, ushering in a new policy of engagement with the Soviet Union that became known as Ostpolitik.

The guiding rationale of Ostpolitik was “Wandel durch Handel,” or “change through trade,” and would become a defining pillar of successive Social Democratic-led administrations, including Mr. Schröder’s two decades later.

Dette slagordet har nå gått av moten i Tyskland, men Schröder mener fremdeles det er riktig.

“Basically, since the 1960s, cooperation with the Soviet Union and later with Russia has been a constant,” Mr. Schröder said.

“They got the money and they delivered the gas,” Mr. Schröder said of the Russians. “Even in the toughest times of the Cold War, there were never any problems.”

After the fall of the Berlin Wall in 1989 and the collapse of the Soviet Union, cheap Russian energy was seen more than ever as an earned peace dividend.

Tysk industri var begeistret for denne politikken, og ville ha mer av den:

“Industry eventually came and said we need more, possibly a lot more, gas,” Mr. Schröder recalled. “We don’t just need the pipeline because we need more gas. We also need the pipeline because of the difficulties with the pipeline in Ukraine.”

“Why should we have objected as a government?” he added. “It never occurred to anyone that this could become a problem. It was just a way of procuring gas for Germans, for Germany’s heavy industry, and also for the chemical industry, with fewer problems and disruptions.”

Også Merkel fortsatte i samme spor:

“The next government continued with it seamlessly,” Mr. Schröder recalled. “Nobody in the first Merkel government said a word against it. No one!”

Nedleggelsen av kjernekraften forsterket avhengigheten.

Schröders lobbyvirksomhet var ikke vanskelig, en tidligere statsminister har kontaktene i orden:

His main allies on Nord Stream 2 in the Merkel government, said Christoph Heusgen, Ms. Merkel’s chief foreign policy adviser until 2017, were the economics minister and vice chancellor, Sigmar Gabriel, and the foreign minister, Frank-Walter Steinmeier, both Social Democrats like the former chancellor and both from his home state, Lower Saxony.

I dag vil ingen av dem snakke. Steinmeier truer New York Times med rettslige skritt hvis avisen antyder noe han ikke liker.

Avhengigheten går begge veier, sier Schröder:

“Why should we have been distrustful? It always worked,” Mr. Schröder said. “For us, dependency meant double dependency. The so-called energy weapon is ambiguous. They need oil and gas to pay for their budget. And we need oil and gas to heat and to keep the economy going.”

Slik vil det fortsette også i fremtiden, tror han:

Even now, two months into the war, Mr. Schröder believes that whatever happens, Russian gas and oil will keep flowing. The government should not impose an energy embargo, he said.

“My advice is to think about what an export-dependent economy can still cope with and what it can’t cope with anymore,” he said.

What if Russia turns off the tap?

“It won’t happen,” Mr. Schröder said. But if it did, “then I would resign.”

Det er umulig å isolere Russland, sier Schröder. Er det ikke gassen, så er det sjeldne metaller:

Still, Mr. Schröder holds to his unwavering belief that peace and prosperity in Germany and Europe will always depend on dialogue with Russia.

“You can’t isolate a country like Russia in the long run, neither politically nor economically,” he said. “German industry needs the raw materials that Russia has. It’s not just oil and gas, it’s also rare earths. And these are raw materials that cannot simply be substituted.”

“When this war is over,” Mr. Schröder said, “we will have to go back to dealing with Russia. We always do.”

Kjøp Kents bok her!

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!