Hans Rustad 
Tallene er sjokkerende. Man spør seg: Hvordan er det mulig at et land på kort tid kan føre en politikk som kaster 40 prosent ut i energifattigdom? Svaret er at myndighetene selv hever pristaket som gjør det mulig å flå kundene. Men det er vanskelig å begripe ut fra NTB-meldingen.
Document dekket historien fra the Guardian: Storbritannia: Energibransjen advarer mot utbredt energifattigdom.
I natt kom NTBs versjon. Men den er kryptisk. Overskriften er dramatisk: Energikrisen truer med å føre 40 prosent av britene ut i fattigdom.
Det er energibransjen selv som slår alarm og sier at de sosiale konsekvensene av energiprisene vil bli forferdelig. Den vil advare regjeringen.
– I løpet av sommeren vil jo forbruket gå ned, så husholdningenes regninger vil være mer håndterbare, sa Keith Anderson, administrerende direktør i ScottishPower i en tale til energi- og industrikomiteen i parlamentet nylig.
Han la til at situasjonen allerede i oktober vil bli «forferdelig, virkelig forferdelig» for folk flest.
Også det tyskeide energiselskapet E. ON UK advarte de folkevalgte om konsekvensene av krisen for folk flest.
– Vi ser at 30 til 40 prosent av befolkningen kan bli kastet inn i energifattigdom når prisen går opp igjen i oktober, uttalte E. ON UK-sjefen Michael Lewis til komiteen. (NTB)
Men hvordan kan prisene eksplodere til høsten nå som regjeringen er advart?
Fordi det dukker opp noe som heter «pristaket» i meldingen, og man må lese Documents sak for å forstå at det er myndighetene selv som hever pristaket slik at folk havner i fattigdom.
Britiske strømkunder har et pristak som forvaltes av et forvaltningsorgan som regulerer elektrisitets- og naturgassindustriene (Ofgem). Dette justeres to ganger i året og kan løftes i perioder med ekstra høye priser. I april ble pristaket på ny hevet kraftig.
Det er ventet at pristaket vil heves igjen i oktober for forbrukere som ikke har en fast avtale med leverandøren sin. (NTB)
Energibransjen advarer myndigheter mot en priseksplosjon som den selv utløser ved å heve pristaket. Det er en politisk beslutning. Offentlig støtte til svake grupper hjelper ikke når 40 prosent av befolkningen rammes.
Dette er historien om en varslet katastrofe. Også norske husholdninger, bønder, små og store bedrifter vil bli rammet.
Stortingsflertallet stemte nylig nei til at krafteksporten ut av Norge skulle begrenses. Bare FrP, Rødt og SV stemte mot. Flertallet har fått blod på tann, dvs sansen for de enorme inntektene det integrerte kraftmarkedet utløser. Norges integrasjon i Europas kraftmarked er et politisk valg som kundene betaler prisen for. For staten og politikerne er det vinn-vinn. For kunden er det bare tap.
Nå er bransjen åpenbart nervøs for de sosiale konsekvensene.
Den britiske regjeringen kom i februar med en pakke verdt 9 milliarder pund (nærmere 104 milliarder kroner) for å hjelpe millioner av lav- og mellominntekts-husholdninger med energiregningene.
Men budskapet fra energisektoren er at regjeringen må gjøre mer.
– Det har kommet til et punkt hvor jeg ærlig talt tror at størrelsen og omfanget av dette er utenfor det bransjen selv kan håndtere. Det trengs en stor endring i regjeringens politikk og tilnærming til energisektoren, understreker Anderson. (NTB)
De høye energiprisene har vært med på å skubbe i gang inflasjonen. Den var i Storbritannia på 7 prosent i mars. Det er høyeste nivå siden 1992.
USA har vært ledende på inflasjon. Norge vil komme etter.
Inflasjonen vil utløse høyere renter. Dermed kommer kundene inn i en negativ spiral.
Bank of England spår et tosifret tall innen utgangen av 2022 dersom levekostnadene øker som følge av energiprisene.
Skriften står på veggen og energibransjen forstår hva som venter.
I Norge har regjeringens linje hittil vært «å se an utviklingen».
Det politikerne ikke vil si er at det grønne skiftet har forrang fremfor forbrukernes økonomi. Politikerne har lært seg å utnytte enhver krise til å vri politikken i den retning de ønsker som er avkarbonisering.
De har ingen smertegrense.
