Malmö, 17. april 2022: På söndagsförmiddagen bärgas den eldrivna ledbuss som sattes i brand på Västra Kattarpsvägen vid oroligheterna på Rosengård i Malmö under natten. Oroligheterna i Malmö startade efter att Rasmus Paludan på lördagen höll en manifestation på Skånegården nära Öresundsbron. Paludan hade fått tillstånd för en sammankomst i Landskrona, men polisen flyttade under lördagen manifestationen till Malmö. Foto: Johan Nilsson / TT / NTB.

Som alltid blir norske og svenske medier himmelfalne når muslimsk mobb går amok mot ytringsfrihet, demokrati, politiet og samfunnet rundt seg – nok en gang i Sverige. Jakten på forklaringer som mobben kan akseptere uten å bli «provosert» til enda mer vold, pågår konstant i alle mainstream media.

Samtidig innrømmes det motvillig at Sverige har et problem. Men Sveriges problem er ikke brennende koraner, voldelige opptøyer, religiøst hat, brennende biler, skadde politifolk eller avfyrte skudd. Dette er bare overflaten. Sveriges problem er mentalt: Hele landet lider av fornektelse og virkelighetsbrist. Som en kvinne med en voldelig samboer.

Det tok fire dager før de muslimske bøllene ble utslitt. De få som ble arrestert, er angivelig sluppet fri igjen, men politiet i Sverige lover at nå, nå skal de endelig ta affære, «for dette kan ikke fortsette». Som alltid. Samtidig leter mainstream media etter forklaringer som skal avlede oppmerksomheten fra islam. Som alltid. Skylden for nok en mini-borgerkrig skal legges på høyreekstreme, provokasjoner, koranbrenning, kriminelle gjenger, utenforskap, islamofobi, ytringsfrihet, demokrati og hvite mann sin skyld. Som alltid. Og snart later svenske media og politikere som om alt er tilbake til normalen i Sverige. Som alltid.

Samfunnsproblemer kan nemlig aldri skyldes innvandrere, innvandringspolitikk, islam eller fremmedkultur. Dette er tabu og vedtatt som en berikelse, og da er offentligheten forpliktet til å finne andre forklaringer: Derfor er intervjuene med triste hijab-svensker mange og tåredryppende: Se hva dere fikk oss til å gjøre! Vi må forstå hvordan de føler det når vantro krenker Koranen og profeten. Som alltid. Og ingen bryr seg om hvordan fredelige, sekulære borgere føler det når fremmed ukultur krenker vestlige verdier og trygghet. Som alltid. Dette er et korthus-samfunn. En ustabil konstruksjon, som før eller senere vil kollapse. Selvbedrag kan aldri vare evig.

Det offentlige hykleriet er en kortsiktig overlevelsesstrategi:

Alle skjønner instinktivt at hvis store media innrømmer at islams 1400 år med intoleranse, invasjon og voldskapital, kombinert med totalt uansvarlig innvandringspolitikk, er selve problemet i Sverige, så vil de muslimske diasporaene eksplodere i enda mer krenket raseri. Akkurat som da 3500 muslimer protesterte i Oslo mot ytringsfriheten og boken «Sataniske Vers» i 1989. Ingen gikk i fakkeltog for ytringsfriheten for 33 år siden, og kravene fra islamistene i dag er akkurat de samme: Islam krever særbehandling og respekt!

Islam er en macho-overtro fra oldtiden med en forferdelig historie for okkupasjon, krig, vold, undertrykkelse og intoleranse, og fortjener bare opplysning, fakta og motstand. Sannheten kan imidlertid knuse det flerkulturelle samfunnseksperimentet som blir holdt sammen med løgn, hykleri, feighet, tåkelegging, bortforklaringer, ansvarsfraskrivelse, rasismebeskyldninger og syndebukker gjennom 40 år, av de mange politiske aktørene som har «flerkultur» som livsløgn. Derfor er islam mer hellig for vestlige vantro flerkultur-aktivister enn for mange muslimer selv.

Samfunnet vårt er fullt av innvandrere fra muslimske land som ønsker islam dit pepper’n gror, men de tør ikke si det høyt lenger. Hvorfor så du nettopp i Sverige. Det er skrevet hyllemeter med advarsler, og alle varslene har slått til, men det kan ikke anerkjennes, for det kan lede til en kjedereaksjon, som når man dytter dominobrikker overende. Det er derfor Rasmus Paludan er så farlig.

Jeg liker ikke folk som brenner bøker. Men…

Bokbrenning er usivilisert, uverdig og mangel på dannelse. Likevel er bokbål helt vanlig i Norge: Etter hvert eneste loppemarked på norske skoler går hundrevis av ukjøpte bøker på dynga og i flammene. Hvor tror du ellers de blir av? Det vestlige bokbålet har pågått siden digitalrevolusjonen da bokhyller gikk av moten – som om det skal forestille fremgang. Så la oss tørt konstatere at å brenne papir offentlig neppe er noen katastrofe for demokratiet. Det er harry, men Paludan er ingen voldstrussel. Han spiller ikke blod, og oppfordrer ikke til vold. Demokratiet tåler fredelige demonstrasjoner, uansett hvor sprø de er. Det demokratiet ikke tåler, er vold, selvtekt, eller at loven ikke opprettholdes. At loven tilsidesettes eller ikke er lik for alle, kan ikke demokratiet overleve.

Paludans aksjonisme avslører noe viktig: Det finnes store grupper med svenske statsborgere, som forbeholder seg retten til å ty til vold mot samfunnet, politiet, demokratiet og ytringsfriheten hvis samfunnet ikke adlyder deres moralkoder og interne lover.

Slike miljøer utgjør en ekstrem trussel mot samfunn, borgere og den offentlige orden – uansett om de er kriminelle gjenger, mafia, gangsterislam, politiske aktivister, fotball-hooligans eller hva nå enn drivkraften måtte være. Derfor kan man si at Paludan gjør demokratiet en tjeneste, uansett hvor motbydelig man måtte finne aksjonsformen. Han røyker ut samfunnsproblemer: Gni en fyrstikk mot koranen, og islams rasende lampeånd manes frem.

En fyrstikk som starter en kjedereaksjon. 

Paludans har knipset en dominobrikke overende, og den avslører det ekstreme voldspotensialet som ulmer i Sverige. Det er nyttig, men ikke nytt. At voldelige, unge innvandrermenn går amok i jihad har vi også sett her i Oslo under SIAN-demonstrasjoner, og målet deres er at ingen lenger skal våge å trosse islam. Islam skiller nemlig ikke mellom skrekk og respekt. Det spiller ingen rolle, bare folk holder kjeft. Og venstresidens nyttige idioter ser aldri problemet. De pleide å mene at «religion er opium for folket» og at kvinner bør ha likestilling. Nå kan de aldri få nok av Muhammeds kvinnefiendtlige overtro.

Disse voldelige islamistene velter nok en dominobrikke, fordi de avslører svensk politis totale fiasko som samfunnsaktør: Lovlydige borgere har gitt staten et voldsmonopol i bytte for trygghet, orden, fred og sikkerhet. Muslimenes voldsbruk avslører at staten hverken kan eller vil holde sin del av denne samfunnskontrakten. I stedet for opprettholdelse av loven fikk svenskene «dialogpoliti», bilbranner, kriminalitet, drap og voldtekter, og ingenting kommer til å bli gjort. Og politiets totale mangel på autoritet overfor islams autonomi og voldskapital velter neste dominobrikke:

Årsaken til at islams voldspotensial har fått vokse seg så stort, er at politikerne som bestemmer over politiet i Sverige, har tillatt at innvandrere danner sine egne autonome stammer og kolonier, hvor deres kulturelle skikker, religion, stammesamfunn og sharialover blir innført og praktisert på utsiden av rammene for det svenske demokratiet. Ikke fordi innvandrerne blir utsatt for utenforskap, men fordi de ønsker utenforskap. De vil ikke være en del av Sverige. De vil gjøre Sverige til en del av gamlelandet, og denne «stammetilhørigheten» er hele målet med «flerkultur». Flerkultur skal berike samfunnet vårt med «mangfold», hvor alle lever i hver sin stamme og det representative demokratiet blir umuliggjort: Man må være farget for å representere fargede. Og det dytter nok en dominobrikke overende:

Dårlige politikere med dårlig politikk. 

Politikere og media har i flere tiår dyrket en forestilling om at kulturer er likeverdige og at alle mennesker «vil det samme». Dette har aldri vært grunnmuren for demokrati og frihet. Man insisterer på at de fleste innvandrere og muslimer er fredelige, skikkelige mennesker som bare vil være en del av «det nye Sverige». Men hvis integrerte, demokratiske innvandrere fra muslimske land er så opptatt av svenske verdier, demokrati og fred… hvorfor eksploderer voldsbruken? Og enda viktigere: Hvor er protestene mot volden fra innvandrermiljøer? Hvor er fakkeltogene mot de muslimske bøllene? Hvor er imamer som fordømmer adferden? Her velter også medias dominobrikke av løgnaktig aktivisme.

Innvandrere gjør mye ut av seg, og media får aldri nok av deres «sterke stemmer». De leter etter innvandrere som føler seg krenket, og ber oss kansellere både ytringsfriheten og sekulære verdier, så islam får særstillingen islam alltid krever i alle samfunn hvor den trenger seg på. Innvandrermiljøer som fordømmer gangster-islam og antidemokratiske holdninger, er derimot helt fraværende i media. Årsaken til den svenske mini-borgerkrigen vil ikke media grave i.

Den årsaken er nemlig ikke Paludans bokbål, provokasjon eller «kriminelle gjenger». Årsaken er det antidemokratiske tankegodset disse fremmedkulturelle voldsmennene har i hodet sitt, og det tankegodset stammer ikke fra Vesten eller lovverket. Det stammer fra Koranen. Det kan ikke svenske politikere leve med, for det avslører deres egen inkompetanse, kunnskapsløshet og naivitet, som har vært grunnlaget for Sveriges katastrofale politikk gjennom flere tiår.

Tankegods fra 600-tallet skaper ikke fremtidens samfunn. 

Paludans bokbrenning angriper tankegodset som islams verstinger har i hodet. Disse er ikke nødvendigvis så religiøse som de selv hevder – de bare utnytter mulighetene islam gir dem, utnytter Koranen som setter muslimer over alle andre mennesker, og utnytter sharialov til å utøve moralsk, fysisk og psykisk press mot alle rundt seg, så de har makta og setter dagsordenen. Alt som truer deres hegemoni og selvbilde, utløser intenst raseri. Og de kan angripe samfunnet fordi de vet at de ikke blir utstøtt, fordømt og angitt av miljøet rundt seg. Det blir ingen innvandrer-fakkeltog mot muslimsk voldsbruk. Alle vet det.

Dette er essensen. Dette er Sveriges problem. Det er også Frankrikes, Tysklands og Englands problem. Det er hele EUs problem. Og skylden ligger i islam, fordi det er noe grunnleggende galt med en overtro som setter menn over kvinner og muslimer over andre mennesker, og som blander politikk og åndelighet sammen i den grad at islam kommer med et eget lovverk som styrer alt i samfunnet. Dette gjør islam til et politisk samfunnssystem i konkurranse med andre samfunnssystemer som kommunisme og demokrati. Og man kan ikke ha to samfunnssystemer i samme land. Det ender som på Balkan.

Man kan ikke være ærlig overfor islam. Bare lydig. 

Å kritisere eller motarbeide islam er farlig. Alltid. Over hele verden. Derfor forsetter eliten med ansvaret for masseinnvandringen til Sverige og Europa å feie problemene de selv har påført sitt land og befolkning under teppet, og lover at bare vi er litt mer tålmodige og tolerante og får inn litt flere innvandrere, og islam beskyttes under blasfemilover og hatprat-paragrafer mot «islamofobi», så løser alt seg. For eliten og muslimer kan det aldri bli for mye islam, eller for lite demokrati og ytringsfrihet.

Be Hadia Tadjik, Abid Raja eller andre kjendismuslimer definere når det blir for mange muslimer eller for mye islam i Norge, så skjønner du hva jeg mener. Det blir aldri for mange krav om respekt og særbehandling. Alle som har ønsket samfunnssystemet islam hjertelig velkommen inn i det svenske demokratiet, er livredde for virkeligheten Paludan avslører, for da har de også de ansvaret for både opptøyene og Sveriges dype krise. Derfor må Paludan stoppes for enhver pris.

Varslere har alltid skylda overfor islam, for det forlanger islamistene av samfunnet rundt seg. Bare spør Hege Storhaug, som har dokumentert hva som vil skje med Sverige, og har hatt rett i 30 år. Takken for varslingen er utstøtelse av samfunnet. Det finnes et bibliotek med litteratur som advarer mot islam, og ikke en hyllemeter med dokumentasjon for islams fredsskapende evner. Det spiller ingen rolle. Islam har tatt eliten som gissel gjennom sin evige blanding av offerrolle og voldskapital, derfor fortsetter seilasen mot kaoset.

Myndigheter og media tror de har kontroll over samfunnet, men ingen kan kontrollere islam. Ikke politikere, ikke politiet, ikke journalister, ikke islams nyttige, vantro idioter, ikke imamer, og aller minst vanlige muslimer som har flyktet fra islam. Ingen bryr seg om dem lenger. Muhammeds metode er å trenge seg på nye områder og sette dagsorden. Og det spiller ingen rolle for Muhammed om det skjer frivillig, gjennom løgn, press, tvang, eller skrekk. Sverige er skrekkslagent nå, men vil fortsette å reagere ved å late som om alt er normalt. Men dominobrikkene faller.

Jeg liker ikke Paludan eller hans form for aktivisme, men enhver som røyker ut en slik voldsvilje i samfunnet, gjør faktisk demokratiet en tjeneste. Uansett hvor mye man måtte hate aksjonsformen.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!

Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!