Støre-regjeringen må gå til høyresiden for å få flertall i Stortinget for den nye tilleggsavtalen med USA om forsvarssamarbeid.
– Vi går imot denne avtalen.
Det bekrefter SVs utenriks- og forsvarspolitiske talsperson Ingrid Fiskaa overfor NTB etter at regjeringen la den nye USA-avtalen fram for Stortinget like før påske.
I avtalen går Norge med på å opprette fire «omforente områder» på Sola, Evenes, Rygge og Ramsund der USA får bruksrett og uhindret tilgang. Det åpnes også for å opprette flere slike omforente områder i framtida.
Fiskaas hovedinnvending er at avtalen avgir råderett på norsk jord til USA.
– Det mener vi er uheldig av flere grunner, sier hun.
Én av konsekvensene SV frykter, er at Norge ikke får fullt innsyn i hva som foregår på de omforente områdene.
– Selv om det står i avtalen at USA skal respektere norsk politikk og norsk rett, så er det i siste instans USA selv som bestemmer om de skal gi Norge innsyn eller ikke. Det betyr at vi ikke vil vite hva slags personell som er der, hva slags våpen som lagres der, og om det for eksempel holdes fanger der, sier Fiskaa.
Som eksempel trekker hun fram avsløringene om hvordan USAs etterretningsorganisasjon CIA brukte flyplasser i flere europeiske land til mellomlanding under transport av fanger til den beryktede fangeleiren ved Guantanamo-basen på Cuba.
Fiskaa understreker at vi ikke kan vite at noe slikt vil skje i Norge.
– Men hele problemet er at vi ikke har informasjonen. Til sjuende og sist er det USA som bestemmer hvilken informasjon de vil dele med oss.
Også Rødt har gjentatte ganger gitt uttrykk for motstand mot USA-avtalen. SVs nei betyr dermed at regjeringspartiene etter alle solemerker må søke mot høyresiden i Stortinget for å få flertall for den.
Forsvarsavtalen ble framforhandlet under den borgerlige regjeringen, men Støre-regjeringen valgte før påske å legge den uendret fram for Stortinget for godkjenning. Den kan ikke tre i kraft uten Stortingets samtykke.
Den nye avtalen gir USA utvidede rettigheter på flere områder:
* USA får rett til å sette opp egen infrastruktur på de omforente områdene. Denne infrastrukturen vil falle i norsk eie, men USA får bruksrett på den. Avtalen vil ifølge regjeringen medføre «et potensial for betydelige amerikanske investeringer i militær infrastruktur i Norge».
* USA får også førsterett til å straffeforfølge handlinger begått av amerikanske soldater i Norge. Tidligere gjaldt denne førsteretten kun tjenestehandlinger, men nå skal den også gjelde handlinger begått utenfor tjeneste.
Tilleggsavtalen har samtidig utløst fornyet debatt om den norske basepolitikken.
Fiskaa mener avtalen utgjør et tydelig skritt vekk fra baseerklæringen fra 1949, selv om det i avtaleteksten presiseres at den norske basepolitikken ligger fast. Baseerklæringen sier at Norge ikke skal åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep.
– Det er først og fremst USA som har bedt om å få denne avtalen med Norge, og den er langt på vei en blåkopi av den avtalen de har med rundt 80 andre land rundt omkring i verden. Norge blir med dette en del av USAs basenettverk, sier Fiskaa til NTB.
Hun mener Norge burde ha satset på å det norske forsvaret i stedet – og gjør det klart at dette standpunktet ikke endres av Russlands krig mot Ukraina.
– Jeg mener det er på høy tid å styrke den norske forsvarsevnen. Det gjør vi ikke ved å gjøre oss mer avhengige av USA.
Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!
