Forsvarets Forum melder tirsdag at den muslimske helligdagen Id, som markerer avslutningen av fastemåneden Ramadan, skal høytideligholdes i begynnelsen av mai på Krigsskolen i Oslo, på Sessvollmoen og på Sjøforsvarets rekruttskole Madlamoen. Så vel feltprester som befal er beordret til å tilrettelegge arrangementet.
Muslimene har for lengst fått sine feltimamer i Forsvaret. I alle år har katolikker, pinsevenner og baptister tjenestegjort i Forsvaret – uten å kreve egne prester og pastorer tilhørende sin dissentermenighet. De har akseptert at Den norske kirke av mange grunner står i en særstilling. Med muslimer steller det seg annerledes. De får også i Forsvaret en særbehandling som ikke er kristne minoriteter forunt.
Endringene inngår i prosessen med å avkristne Norge. Etter innspill fra Etisk råd for forsvarssektoren overveier forsvarssjefen nå å avvikle ordningen med «bønn på linje» – det vil si bønn og preken ved store militære oppstillinger. Dette er en tradisjon som går langt tilbake i tiden og symboliserer samspillet mellom folk, forsvar og forankringen i «den kristne og humanistiske arv», som det heter i § 2 i Grunnloven.
Grunnlovens § 16 fastslår at Den norske kirke er landets folkekirke, som fortsatt har en spesiell status. § 25 klargjør at kongen er øverstkommanderende for landets forsvarsmakt. Grunnlovens § 4 slår fast at «Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion». Det er heller ikke tilfeldig at det kristne korset er selve strukturen i flagget – landets fremste nasjonale symbol.
Når Hans Majestet hver høst åpner Stortingets sesjon, ber han om Guds velsignelse over forsamlingen. Stortingspresidenten kvitterer med bønnen «Gud bevare kongen og fedrelandet». Hele Stortinget istemmer Kongesangen og bønnen «Gud sign vår konge god».
Dette har i mindre grad med den enkeltes kristne tro å gjøre, men er uttrykk for folkets og landets kulturelle identitet. Det er denne bærebjelken i folkets selvforståelse som utfordres ved at Forsvaret i voksende grad likestiller hedenskap med kristendom.
Utviklingen i Forsvaret illustrerer både avkristning og islamisering. Samfunnets institusjoner omdannes på en måte som bryter med det norske. Det fins snart ikke en folkevalgt forsamling som ikke er omdannet i det nye Norges bilde. Etter navnene å dømme har hvert tredje medlem av Oslo bystyre muslimsk opphav. Bare fem av Ap-representantene er etnisk norske. I Trondheim bystyre har hver sjuende representant muslimsk tilhørighet.
Også Stortinget og Regjeringen skifter karakter.
Mer enn 200 000 svensker, polakker og folk i baltiske stater har funnet seg et nytt hjemland i Norge. Vi finner ingen av dem verken i regjeringskvartalet, på Løvebakken eller i noe antall i fylkesting og kommunestyrer.
Hvorfor har disse innvandrerne ikke forlangt plass i landets styringsorganer? Rett svar: Fordi de godtar Norge slik nordmenn har formet landet sitt gjennom generasjoner og er så pass fornøyd at de ikke ønsker å omdanne landet til et muslimsk kalifat.
En av konsekvensene av at muslimer i hundretusentall har forflyttet seg til Skandinavia, har vi i påsken for øvrig sett demonstrert i mange svenske byer.
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!
