Halvor Hegtun har skrevet en kommentar om opptøyene i Sverige. Han gjør noen greie forsøk på å gjenopprette avisens gode navn og rykte, men så svikter det litt i nedslaget.

Gunnar Kagge skrev nylig i Aftenposten at Paludan skapte kaoset i Sverige. Overskriften var:

«Dansk høyreekstremist skaper kaos i svenske byer».

Overskriften ble endret 16. april, skriver Aftenposten.

Aftenposten: Kaoset i Sverige er Paludans skyld

Hegtun er litt mer balansert i en kommentar publisert søndag kveld. Innledningsvis er han klar og tydelig.

Det er lov å føle seg provosert. Det er lov å bli eitrende forbannet.

Men det kan aldri bli lov å kaste stein på politiet og sette biler i brann. Politi og rettsvesen må ta et oppgjør med demonstrantene som nå har skapt stygge scener i svenske byer i fire påskedager på rad.

Han må selvsagt understreke at Paludans brenning av koraner er «en ufyselig måte å drive religionskritikk på».

Han sårer og provoserer og vet så inderlig godt at det er det han driver med.

Men Hegtun er voksen nok til å si at det er verre det mobben gjorde, med angrep på politiet, ildspåsettelse etc.

Dessuten bruker han ikke begrepet høyreekstrem om Paludan. For Paludan bruker ikke vold og ønsker ikke å avskaffe demokratiet. Han er en rabulist, en provokatør, og kan gjerne kalles høyreradikal, slik Hegtun gjør.

Men så begynner det å skli ut for kommentator Hegtun.

Demonstranter som gikk løs på politifolk. Rasende unge menn, mange av dem maskert, som kastet stein og spredte frykt. Lite er mer ødeleggende for integreringen og troen på det flerkulturelle samfunn enn nettopp slike scener. Så hva gjør man med saken?

Har noen fortsatt beholdt troen på det flerkulturelle samfunnet? Hvor mange tiår trenger man før realiteten synker inn?

Og hva innebærer egentlig denne integreringen alle snakker om hele tiden? Ingen har ennå klart å forklare meg dette, etter utallige forespørsler.

Hegtun snakker om «demonstranter». Noen svenske politifolk har gått ut og sagt: Dette er ikke demonstranter, de er terrorister.

– De hade inget budskap, de var inga motdemonstranter utan terrorister

Oppfordringen om ikke å la seg «trekke opp» av Paludans provokasjoner er jeg enig i, men det faller nok for døve ører hos folk som setter fyr på busser med helt uskyldige passasjerer og kaster stein mot helt uskyldige politifolk som bare gjør jobben sin.

Så kommer den mest tankevekkende setningen.

Men med de sterke følelsene som knytter seg til identitet og trosliv, kan man med sikkerhet slå fast at det kommer nye sammenstøt.

Mener Hegtun at disse voldelige pøblene har mer følelser enn oss normale folk, som ikke raserer bydeler hver gang vi føler oss fornærmet?

Har ikke medelsvensson eller Ola Nordmann en identitet eller et trosliv? Om man ikke nødvendigvis er religiøs, har man kanskje troen på demokrati og et håp om et trygt samfunn?

Slik jeg ser det, er Paludan bare en unnskyldning for volden. Disse pøblene lar seg provosere av alt. Man kan ikke bevege seg trygt gjennom Rosengård med en kipa. Det er heller ikke noe sjakktrekk å ta en kveldstur i området i miniskjørt, hvis du er en ung kvinne.

Hegtun klarer å rose Sveriges justisminister Morgan Johansson fordi han ber pøblene om å dra hjem umiddelbart, og respektere at Sverige er et demokrati med ytringsfrihet.

Med «hjem» mente nok Johansson hjem til de subsidierte bostedene i de svenske forstedene. Ikke til landene de opprinnelig kom fra.

Den samme Johansson sier nå at man burde styrket politiet og økt straffenivået for 25 år siden. Det er synd han ikke kjempet for slike tiltak før det var for sent.

Men Hegtun er imponert.

Det er klar og viktig tale. Selv om volden bunner i sammensatte sosiale problemer, kan liberale Sverige ikke ha aksept for vold. Volden skaper mer splittelse og konflikt. Altså akkurat det sånne som Paludan nører opp under.

Det var ikke «klar og viktig tale», men et rop i mørket. Ingenting kommer til å skje.

Problemene er ikke sammensatte. Problemene skyldes svensk innvandringspolitikk.

Sverige har akseptert volden for lenge siden, og fremstår ikke lenger akkurat som noe liberalt paradis. Ikke hvis du bor i et «særskilt utsatt område» eller ikke tør gå en kveldstur med hunden av frykt for å bli voldtatt eller at noen skal angripe hunden med steiner.

Hegtun er nøye med å påpeke at volden skaper hat og splittelse, men knytter det til Paludan, som «nører opp under» splittelse og konflikt, ifølge Hegtun.

Det gir faktisk ingen mening. Å utføre en lovlig handling eller komme med en lovlig ytring er de facto lovlig. Å reagere på lovlige handlinger med vold og opptøyer er derimot forbudt.

Paludan har tross alt ikke gjort noe ulovlig. Det er faktisk litt uklart om noen koraner faktisk er brent, men jeg er ikke helt oppdatert etter påskeferien.

Mens jeg skriver disse linjene fortsetter dramaet i Sverige. Aftonbladet oppdaterer.

Polisen har larmats till Rosengård under söndagskvällen.

Flera personer uppges ha setts sätta fyr på bildäck och soptunnor, och därefter har man tänt på flera bilar, enligt polisens presstalesperson Patric Fors.

På plats har polisen mötts av stenkastning.

– Vi betecknar det som ett våldsamt upplopp, säger Patric Fors, polisens presstalesperson.

Enligt fotograf på plats avfyrar polisen tårgas mot folkmassorna och jagar medelst polisbil folk som springer.

Det brenner jo allerede, så da er det vel bare å hente noen dialogpolitifolk med pizza.

Mobben som lar seg bruke

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.