Christian Skaug 
Biler står i brann i bydelen Rosengård i Malmö den 17. april 2022. Foto: Johan Nilsson / TT / NTB.
De muslimske voldsgjengenes herjing i Sverige de siste dagene er en ny variant av et sammenstøt mellom islam og Vesten som har blusset opp nå og da siden Salman Rushdie utgav romanen «Sataniske vers».
Utvidelsen av islams jurisdiksjon til hele verden skjedde da Irans leder ayatolla Khomeini i februar 1989 utstedte en fatwa mot Rushdie som krevde at forfatteren måtte henrettes for blasfemi mot islam.
I tiden som fulgte ble romanens japanske oversetter Hitoshi Igarashi drept i et knivangrep, den italienske oversetteren Ettore Capriolo ble hardt skadet i et knivangrep, og den norske forleggeren William Nygaard ble skutt og alvorlig skadet.
Siden da har islams lov kommet til anvendelse på Jyllands-Postens Muhammed-karikaturer i 2005, Theo van Goghs kortfilm «Submission», der koransitater brukes til å forklare islams vold mot kvinner i 2004, Charlie Hebdos Muhammed-karikaturer i 2015, og mot den franske læreren Samuel Paty, som i 2020 fikk hodet avskåret etter å ha vist en skoleklasse Muhammed-karikaturer mens han underviste om ytringsfrihet. Eksemplene er ikke uttømmende.
Denne gangen er det den danske politikeren Rasmus Paludan som vekker den samme mordlysten idet han protesterer mot islams tilstedeværelse i Vesten ved å brenne Koranen. I fravær av Paludan selv går islams vold ut over hans beskyttere, i dette tilfelle svensk politi, som utfører sitt lovfestede oppdrag om å beskytte Paludans rett til liv og ytringsfrihet.
Da Frankrikes president Emmanuel Macron i 2020 stod standhaftig opp for ytringsfriheten og retten til blasfemi på islams bekostning etter terrordrapet på Samuel Paty, reagerte sinte folkemengder i en rekke muslimske land, og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan gikk i spissen for en internasjonal fordømmelse av Macron.
Nå ser vi tilløp til det samme overfor Sverige.
Det er altså islam som frontkolliderer med vestlig sivilisasjon på det som lenge har vært et overveiende vestlig territorium. Som Samuel P. Huntington skrev i sitt essay «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» i 1993, skjer de viktigste konfliktene i dag på tvers av sivilisasjoner, hva enten grensene mellom dem sammenfaller med landegrenser eller ei.
Huntington delte verden inn i åtte sivilisasjoner – vestlig, slavisk-ortodoks, latinamerikansk, afrikansk, islamsk, konfusiansk, hinduistisk og japansk – og postulerte at de viktigste konfliktene ville skje på tvers av skillelinjene mellom dem.
Med Russlands angrep på Ukraina faller enda en brikke i Huntingtons teori på plass, men her handler det altså om islam mot Vesten. Islams angrep på Vesten skjer da også for eksempel i Norrköping, en by som lenge har vært overveiende vestlig, men ikke lenger er det i samme grad.
Volds-apene som angriper politiet, er neppe spesielt religiøse, men de føler likevel tilhørighet til team islam fordi islam fungerer som en hyperidentitet for mange mennesker med opphav fra muslimske land, fremfor alt dem som ikke føler seg hjemme i Sverige eller Vesten for øvrig, og heller ikke lykkes noe særlig i det svenske samfunnet.
Takket være islam kan selv en kriminell skoletaper fra en bakevje av en svensk forstad som er overtatt av utlendinger, få en identitet og en helterolle i et drama som gjør livet hans til noe større. Hans Magnus Enzensberger utdypet poenget i sitt essay om den radikale taper.
Som Christopher Caldwell skriver i «Betraktninger over revolusjonen i Europa», overgår islam alle sosiale, kulturelle og nasjonale forskjeller mellom dens medlemmer i Vesten. Derfor ligger alt til rette for at muslimske samfunn i Europa flyter sammen i en felles identitet. Det er naturligvis et mindretall av dem som har en slik identitet som utøver vold på dens vegne. Men det er en fattig trøst.
For når Paludan kommer til Norrköping, kan altså den som ikke klarte å slutte seg til den islamske staten (IS) i Syria eller Irak, eller som returnerte til Sverige uten å ha blitt «martyr», få en ny sjanse til å gjøre karriere som soldat for Allah. Det behøves ikke så mange av den sorten for å ødelegge omgivelsene.
For den som har fulgt utviklingen i Frankrike, var ikke denne urbane geriljaen særlig vanskelig å forutse. Sveriges islamhistorie har fulgt den franske nokså tett. Lastebilterroren i Stockholm var en slags kopi av den som skjedde i Nice, om enn med langt færre ofre. Kampen mot ytringsfriheten er også blitt en ny episode i samme serie på et annet territorium.
Islam og Vesten er ikke forenlig, slik islam ikke er forenlig med noe annet enn seg selv. Dette er opplagt for alle med øyne i hodet, men som Europa demonstrerer år etter år, er ingen blindere enn den som ikke vil se.
Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!
