Etter Russlands okkupasjon av Krim i 2014 var det omfattende «avkommunisme-ering» i Ukraina, hvor bl.a. gater med sovjetisk-klingende navn ble gitt ukrainske betegnelser. Ukraina gjennomgår for tiden en omfattende «avrussifiseringsprosess» (derussifikatsija). Navn på gater, torg og T-banestasjoner, oppkalt etter kjente russere, må nå være oppkalt etter ukrainere. Forleden så jeg den store russiske poeten Aleksandr Pushkin bli halshugget: En kranbil tok tak i hodet på en Pushkin-statue, rev den løs og dumpet den på en lastebil. Det samme har skjedd med to andre Pushkin-statuer.Den samme skjebnen rammet alle russiske forfattere, komponister og andre kunstnere så vel som vitenskapsmenn: Dostojevskij, Tolstoj, Lermontov, Tsjekhov, Tsjaikovskij, Glinkin.. Også den russiske menneskerettsforkjemper Andrej Sakharovs navn skal slettes, selv om det ikke kan herske tvil om, at han ville tayy sterkt avstand fra Kremls overfall på Ukraina.Ordføreren i byen Ternopol har forklart den totale avrussifiseringen ved å si at «russiske forbrytelser mot det ukrainske folket … har slettet hele kulturen til det russiske folket … De gir oss ikke noe annet valg enn å demontere alt russisk (rosssijskoe).» Raseriet i Ukraina er forståelig i lys av den barbariske russiske krigføringen, men det er også urimelig og uklokt. Tenk om vi etter de uhyrlige tyske forbrytelsene under naziregimet 1933-1945 hadde forbudt alle tyskere – Goethe, Schiller, Thomas Mann, Beethoven, Mozart… (I Danmark var det stemmer i 1945 som ville ha utvist tyskerne i Sønderjylland utvist ) Interessant nok har ukrainerne gjort ett ekstremt viktig unntak: det russiske språket, som de forbudte dikterne skrev på, og som var språket som de russiske komponistene, lærde og menneskerettighetsaktivisten Sakharov snakket og tenkte på. Russisk snakkes og skrives overalt i Ukraina, fra soldater og offiserer i felten til journalister, regjeringens talsmenn og ministre i Kiev. Men språket er noe av det viktigste i en kultur, og en av Ukrainas mest kjente journalister har hyllet det vakre og uttrykksfulle russiske språket – samtidig som han forbannet alt (annet) russisk. I forbindelse med den omfattende utrensningen av russisk kultur minus det russiske språket, er det uten tvil overraskende for mange ukrainske polakker, jøder og russere at den kontroversielle ukrainske nasjonalisten Stepan Bandera (1909-1959) fortsatt har mange monumenter og gater oppkalt etter seg på ukrainsk byer – blant annet .a. en hovedgate i hovedstaden Kiev. Det må være merkelig for den jødiske presidenten i Ukraina at denne antisemitten, hvis navn er assosiert med drapet på mange tusen jøder, polakker og russere, er så æret. I det hele tatt må det å være historiker i Ukraina i disse tider være et risikabelt yrke. Av Bent Jensen, professor emeritus
