Foreldrepenger ved fødsel har lenge vært en del av velferdsstatens ytelser. Etter hvert har Stortinget imidlertid gitt føringer for samfunnets håndsrekning, slik at foreldre som ikke oppfører seg helt ut etter makthavernes innfall, mister deler av ytelsen.
Stortinget har vedtatt at foreldrepenger knyttes til om mor har hatt lønnet arbeid i minst seks måneder forut for fødselen. Dette gjør at mødre i velavlønnede stillinger kan innkassere opp mot en halv million NAV-kroner etter nedkomst, mens studenter, arbeidsledige og hjemmearbeidende kvinner avspises med langt mindre, kall det gjerne småpenger til sammenligning.
Dette er en del av maktelitenes arbeid med å forsterke forskjellene. De som har det greit, får mer – de som stiller svakt, får langt mindre. Vi ser det på andre områder også.
For fire år siden vedtok Stortinget å tredele den statsbetalte ordningen ved å inndele ytelsene i kvoter med 15 betalte uker til mor, 15 til far og 16 til foreldrenes selvbestemte disposisjon. Dette skjedde i likestillingens hellige navn. Far skal tvinges til å skifte bleier og fôre barnet med morsmelkerstatning – enten familien ønsker det eller ikke. Hvis far ikke tar permisjon, faller ytelsen bort. Den kan ikke overføres til mor.
Bare Kristelig Folkeparti stemte i Stortinget mot å umyndiggjøre foreldre på denne måten. Nå er Fremskrittspartiet løst fra Høyres båndtvang og har fått lov til å tenke selv. Dermed ønsker nå også FrP å justere ordningen slik at foreldrene selv kan bestemme hvordan NAV-betalt foreldrepermisjon skal tas ut. Ulike familier har ulike behov, men Høyre og Ap med følge tar ikke sjansen på å vise folk tillit. Tvang og mistillit er bedre.
En undersøkelse NAV nylig har foretatt, viser at stadig flere mødre tar ulønnet permisjon etter at mors kvote er oppbrukt. 48 prosent av alle nyslåtte mødre tok permisjon uten lønn i fjor. De var i gjennomsnitt hjemme uten lønn i 16,4 uker, altså om lag lengden på fedrekvoten. Antallet ulønnede permisjoner gikk kraftig opp etter at fedrekvoten økte fra 10 til 15 uker – på mors bekostning.
Det er mange grunner til at mødre ønsker å være hjemme sammen med det nyfødte barnet lenger enn kvoten. De liker ikke at politikerne overstyrer biologien. Mange mødre har slitsomme svangerskap og krevende fødsler. Derfor trenger de tid på å komme seg. For mange er 15 uker for lite.
Til de umyndiggjørende partiers orientering: Det er ikke fedrene som ammer, men mødrene. Helsemyndighetene har lenge pekt på ammingens store betydning for barnet. 15 ukers morspermisjon er kortere enn Helsedirektoratets anbefalte ammeperiode.
Likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) avviste i Stortinget onsdag å se nærmere på ordningen som gjør at annenhver nybakt mor tar ulønnet permisjon. Statsråden og regjeringen sitter fast i et pervertert likestillingsbegrep og bryr seg ikke med at det svekker kvinners rettigheter. Likestilling skal gjennomføres med tvang – basta! Makteliten vet best hva som er best for nybakte foreldre, som ikke bare kan komme her og komme her! Folks selvbestemmelse er OK – såfremt den samsvarer med Maktens!
Det er også Høyres og Venstres syn. De viser den samme mistilliten til foreldre som venstresiden. Foreldre skal ikke få ordnet seg på den måten de selv tjener familien best. Nei, for da kunne jo familien komme til at mor tar hele permisjonen. Hvordan skulle det gå med likestillingen da? Nei, tvang er tingen. Da blir samfunnet svært fritt og likestilt.
Politisk bestemt foreldrepermisjon inngår i maktelitenes forestilling om den verdslige versjon av det komplette Tusenårsriket. Heri inngår grønt skifte, bilfrie byer, sykkelstier overalt og fri innvandring. I første halvpart av forrige århundre forsøkte et par eneveldige menn i Berlin og Moskva å skape hver sitt tusenårsrike. Det endte i katastrofe.
Norske mødre later også til å mistrives i sine formynderes versjon av Tusenårsriket.
