Passasjerer går om bord i det hittil siste høyhastighetstoget fra St. Petersburg til Helsinki den 27. mars 2022. Foto: AP / NTB.
Innmarsjen i Ukraina er et vendepunkt som vil forandre det postsovjetiske Russland fundamentalt. Det understreker dr. Stefan Meister, som leder programmet for internasjonal orden og demokrati i Tysklands utenriksråd (DGAP).
I en fersk analyse i tidsskriftet Russian Analytical Digest, som utgis av senter for sikkerhetsstudier ved ETH i Zürich, skriver Meister at innmarsjen setter strek for Europas fremforhandlede sikkerhet etter den kalde krigen.
Disse dramatiske konklusjonene er begge uavvendelige resultater av Russlands militære intervensjon. President Vladimir Putin har som mål å drive USA ut av Europa og å sikre soner av russisk innflytelsessfære. Putin er ute etter å opprette buffersoner rundt Russland. Disse målene utkrystalliserer seg i oppløsningen av Ukraina som stat.
Russia’s military intervention in Ukraine is a turning point that not only puts an end to the European security order negotiated after the end of the Cold War but will also fundamentally change post-Soviet Russia itself. Russian President Vladimir Putin’s goals of ousting the United States from Europe, securing zones of influence, and creating buffer zones around Russia are crystallized in the breakup of Ukraine as a state.
Til sist innebærer dette en ødeleggelse av en stat som er nært knyttet til Russland så vel historisk som kulturelt, politisk og sosialt. Det har også betydning for Russlands identitet som imperium og rollen landet har spilt i den postsovjetiske regionen.
Russere bomber russere
Den russiske hæren bomber byer hvor folk snakker russisk og hvor de delvis har russiske røtter, og hvor de iallfall hittil har følt en nærhet til Russland.
Aksjonen underminerer Putins store maktambisjoner, som er basert på Russlands hegemoniske rolle i tiden etter sovjetkommunismen. Dagens russiske lederskap beskytter ikke «sitt folk», men ødelegger dem, skriver Stefan Meister i Russian Analytical Digest den 14. april.
Også andre stater enn Ukraina endrer syn
Putins Russland mister enhver legitimitet som en form for skytsherre i den russisktalende verden. Dette får konsekvenser for hvorledes andre post-sovjetiske land vil se på Russland, ettersom det som nå skjer, blir stående som en trussel mot deres egen suverenitet, livsform og fysiske overlevelse.
Russland blir etter dette mer isolert, undertrykkende, nokså totalitært, tilbakeliggende og mindre i stand til modernisering.
Putins angrep på hva han kaller «femtekolonner» innenlands tiltok i styrke etter Krim-annekteringen i 2014.
Folkeflukt og hjerneflukt i stor skala
Det som skjer i dag i form av en heksejakt på alle som ikke støtter Ukraina-invasjonen, beskrives av Meister mer som et bilde på Sovjetunionen i 1930-årene enn av samme land i 1980-årene.
En måned etter at krigen i Ukraina startet har ca. 240.000 russere forlatt landet. Dette er den best utdannede og fremskrittsvennlige delen av befolkningen, og mange av dem er spesialister på områder som landbruk, kunst, IT-sektoren og andre forretningsområder. Opptil 70.000 IT-eksperter forlot landet i mars i år, og flere vil følge, skriver dr. Stefan Meister i sin analyse.
Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!
