Noen undrer seg sikkert over at Document har søkt pressestøtte. Var det ikke det dere sa dere var imot? Jo, det stemmer det, men tidene endrer seg.
Staten binder mediene til seg med pengedryss. Noen medier får perverst mye penger som Klassekampen og Vårt Land og Dagsavisen. Vi har ikke sammenlignet oss med disse.
Men nå søkes det om produksjonsstøtte av mindre redaksjoner, som filternyheter.no, ikke akkurat våre venner.
Konsolideringen av makt og medier er ikke noe vi kan overse. Document, redaksjon og lesere, har gjort en formidabel innsats med å skape et uavhengig nettsted.
Men hvis våre konkurrenter og motstandere får store statlige bidrag vil det selvsagt påvirke konkurransesituasjonen: De vil få råd til å ansette folk, mens vi må slite for hver krone. Det er ikke fair.
Vi har derfor bestemt oss for å søke for at det skal være en level playing field. Vi kan ikke bebreide systemet for ikke å ha tilgodesett oss hvis vi aldri har søkt.
Vi sparker derfor ballen over til Medietilsynet. De må avgjøre om Norge trenger et konservativt nettsted som forsvarer Trumps Amerika og folkebevegelsens ja til Europa, men nei til EU. Vi er ikke i tvil om at vi har en betydelig del av publikum bak oss. Men mange er blitt redde for å si sin mening.
Det skaper ambivalens hos beslutningstakerne. Hvis vi vokser vil vi enda bedre kunne gi stemme til vanlige mennesker og kontrære stemmer. Hvis vi avvises vil det være dårlig reklame for styresmaktene og MSM.
Spørsmålet de må stille seg er om de vil ha et ansvarlig, seriøst nettsted, ett som er medlem av Norsk Redaktørforening og forpliktet på Vær Varsom og redaktørplakaten, eller om de ønsker å lukke alternativene slik at de kan rå grunnen alene.
Det vil de ikke kunne. Det vil dukke opp ting i undergrunnen, men det er mulig myndighetene og MSM mener det er lettere å håndtere.
Det tror ikke vi. Vi ser på forsvaret av Putin at det er mye raseri der ute.
Vi tror ikke på stempling av mennesker. Medienes rolle er å forstå, også det de ikke liker. Det har det ikke vært mye av i norske medier de siste 25 år.
Det gjelder ikke bare hjemlige forhold, men i enda høyere grad utenlandske. Er franskmenn som stemmer på «ytre høyre» onde? Eller ungarere som stemmer på Orban? Det skulle man tro hvis man følger norske medier.
Document stoler på lesernes intelligens og gode vilje. Så langt har det virket, også økonomisk.
Vi gir Medietilsynet anledning til å gi sitt bidrag.